Funksjonell genomikk
Funksjonell genomikk (også kalt funksjonell genomforskning) er den grenen av molekylærbiologi som benytter de store mengder data fra genomprosjektene til å identifisere funksjonen til gener (og proteiner) og interaksjoner dem i mellom. Funksjonell genomikk skiller seg fra tradisjonell molekylærbiologi ved at det typisk benyttes molekylærbiologiske og molekylærgenetiske metoder som gir store mengder data i hvert eksperiment. Et mål innen funksjonell genomikk er å utforske dynamiske endringer i funksjon og regulering av gener (og proteiner) for derved å kunne bygge modeller som beskriver hvordan de levende celler fungerer (et forskningsfelt også kjent som systembiologi).
Norges forskningsråd hadde i perioden 2002-2011 et stort forskningsprogram innen funksjonell genomikk: FUGE[1]. Programmet fordelte totalt 1,5 milliarder kroner til 233 prosjekter, inkludert 10 nasjonale teknologiplatformer[2] for:
- DNA-sekvensering
- Bioinformatikk
- Proteomikk
- Mikromatriseteknologi
- Genotyping
- Strukturbiologi
- Billedbehandling
- Humane biobanker
- Sebrafisk
- Genofisk
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Forskningsprogrammet FUGE i Forskningsrådet». Arkivert fra originalen 11. april 2015. Besøkt 1.6.2015.
- ^ «FUGE-programmets teknologiplattformer». Arkivert fra originalen 18. juni 2015. Besøkt 1.6.2015.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Functional genomics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
