Funksjon (programmering)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En funksjon, subrutine eller metode er en del av et dataprogram som returnerer tilbake til den delen av programmet som kalte funksjonen, kalleren. En funksjon har et privat sett av data å jobbe med, deriblant eventuelle returdata og eventuelle parametere som kalleren sendte med, rettere sagt initialiserte.

Hensikt[rediger | rediger kilde]

  • Heve abstraksjonsnivået ved programmering.
  • Gjenbruke deler av programmet, både kildekode og maskinkode.

Terminologi[rediger | rediger kilde]

  • Innen objektorientert programmering brukes ordet "metode" om medlemsfunksjoner av klasser. Uformelt også synonymt med "funksjon".
  • C- eller Pascal-calling convention: Om det er henholdsvis kalleren eller funksjonen som justerer stakkpekeren. Førstnevnte muliggjør variabel mengde parameterdata.

Virkemåte[rediger | rediger kilde]

Funksjonskall er mer kompliserte enn hopp. Mens hopp utføres med en enkelt jump- eller branch-prosessorinstruksjon, krever funksjonskall ekstra programvare:

  • For at funksjonenes minne skal eksistere samtidig, må de plasseres på en stakk, altså en "sist inn, først ut"-kø. Stakkpekeren peker på toppen av stakken. Enten må hver funksjon ha sin egen stakkpeker, eller så må stakkpekeren justeres også ved retur.
  • Hver funksjon må ha kallerens kopi av programtelleren. Funksjonen returnerer ved å kopiere denne tilbake i programtelleren, slik at neste instruksjon som hentes av styreenheten i CPU-en er den som ligger rett etter funksjonskallet. Dermed fortsetter kalleren der den slapp.