Frederik Theodor Hurtigkarl
| Frederik Theodor Hurtigkarl | |||
|---|---|---|---|
| Født | 3. nov. 1763 Sorø | ||
| Død | 1. des. 1829 (66 år) København | ||
| Beskjeftigelse | Jurist | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Arbeidssted | Københavns Universitet | ||
Frederik Theodor Hurtigkarl (født 3. november 1763 i Sorø, død 1. desember 1829 i København) var en dansk jurist.
Liv[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Svend Hurtigkarl, inspektør ved Sorø akademi, og Marie Fjellerup. I 1779 ble han student fra Klinchske institut i København og studerte deretter filologi ved Københavns Universitet. Etter å ha blitt cand. philol. i 1784 fortsatte han å studere rettsvitenskap og ble cand. jur. i 1788. I 1790 ble han ansatt ved universitetet, hvor han fra 1798 var professor. Fra 1818 til 1819 var han universitetets rektor. Ved sin død testamenterte han formuen sin til stipender for studerende ved universitetet.
Hurtigkarl utga verket Den danske og norske private Rets første Grunde (1813–20), som var skrevet etter mønster av Engelbrecht Hesselbergs oversikt (Juridisk Collegium) fra 1755. Verket ble i samtiden stilt i skyggen av Ørsteds Haandbog over den danske og norske Lovkyndighed (1822–35), som i formen besto av bemerkninger til Hurtigkarls verk.