Frederik Giedde
| Frederik Giedde | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1641 | ||
| Død | 13. apr. 1717[1] Odense | ||
| Beskjeftigelse | Marineoffiser, storgodseier, stiftamtmann | ||
| Ektefelle | Suzanne Elisabeth Adeler (1682–1685) Sophie Amalie von Løwenhielm (1687–1698) Abel Cathrine Buchwald (1707–1716) | ||
| Far | Ove Gjedde | ||
| Mor | Dorthe Knudsdatter Urne | ||
| Søsken | Brostrup Giedde Knud Ovessøn Gjedde Margrethe Giedde | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Gravlagt | Sankt Hans kirke | ||
Frederik Eiler Giedde (1641-1717) var en dansk sjøffiser, godseier og stiftsamtmann.
Han ble født i Odense som sønn av oberstløytnant, senere riksadmiral, Ove Giedde og og Dorthe Urne (1600-1667). Giedde ble lærling i Marinen i 1671, og endte som viseadmiral i 1684.
I 1702 ble han hvit ridder (Dannebrogordenen). I årene 1704-06 var han ansatt som overdirektør for Norges innrulleringsvesen. Året etter utnevntes han til gehejmeråd, mens han senere var medlem av General-Kommissariatet i Søetaten. I 1711 opphørte hans tjeneste i Marinen og han overgikk til generalpostdirektør, hvoretter han i 1713 ble stiftsamtmann over Fyens stift.[2] I denne rolle døde han den 13. april 1717.
Ekteskap[rediger | rediger kilde]
- Gift 1. gang i 1682 med Suzanne Elisabeth Adeler, datter av generaladmiral Cort Adeler (1622-1675) og Anna Pelt (1640-1692).
- Gift 2. gang i 1687 med Sophie Amalie von Løwenhielm (1671-1698), datter av generalløjtnant Hans von Løwenhielm og Bertha von Ahlefeldt (d. 1672).
- Gift 3. gang i 1707 med Abel Cathrine Buchwald, datter av Claus Buchwald til Skovbølgård og Dorothea Rumohr og hoffmesterinne hos dronning Louise.
Giedde er begravet i Sankt Hans kirke i Odense, hvor hans epitafium fra 1726 er utført av Carlo Enrico Brenno.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dansk biografisk leksikon, Dansk Biografisk Leksikon-ID Frederik_Giedde[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bricka, Carl Frederik. «29 (Dansk biografisk Lexikon / VI. Bind. Gerson - H. Hansen)». runeberg.org (dansk). Besøkt 7. november 2021.
- ^ «Sankt Hans Kirke» (PDF). Danmarks Kirker. 3 (IX). 1998–2001.