Franchising

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Franchising (fransk, egentlig '(avgifts)frihet') er en forretningsmodell hvor en person med en forretningsidé (franchisor, «franchisegiver») lisensierer varemerker, produkter og forretningsmetoder til en forretningsutøver (franchisee, «franchisetaker») mot en avtalefestet avgift.

Franchising er en metode for distribusjon av helhetlige forretningskonsepter. Dette skjer gjennom et avtalefestet, tidsbestemt partnerskap mellom to selvstendige parter hvor franchisegiver eier, utvikler, tester og dokumenterer et komplett forretningskonsept som hun eller han gir en lokal driver, en franchisetaker, rett til å etablere og drive.

Franchisegiver er forpliktet til å overføre nødvendig kunnskap og gi løpende støtte til franchisetaker i avtaleperioden.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Franchising begynte allerede på 1860-tallet av Singer Sewing Machine Company som lot varene sine bli markedsført, solgt og reparert av frittstående næringsdrivende på den amerikanske landsbygda. Disse rettighetsinnehaverne (franchisetakerne) fikk tillatelse til å bruke varemerket Singer og hele konseptet for hvordan Singer drev virksomheten sin. Franchising hadde sin største utviklingsperiode på begynnelsen av 1960-tallet i Texas i USA, med hjelp av bedrifter som McDonald's, Kentucky Fried Chicken, Seven Eleven og Avis. Teoriene deres går ut på at man blir rik gjennom hardt arbeid. Andre kjente franchiseforretninger er ICA såvel som Western Unions telegrafsystem fra jernbanens barndom. I Norge er dagligvarekjeden REMA 1000 eksempel på en virksomhet som rendyrker franchise som forretningsmodell.[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Nilssen, Børge: Franchise: 2.utgave Verdiøkende samarbeid mellom selvstendige parter Fagbokforlaget, 2008 ISBN 978-82-450-0451-9

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hva er franchise - Rema.no