François de Cuvilliés (den eldre)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

François de Cuvilliés den eldre (født 23. oktober 1695 i Soignies (Hainaut), død 14. april 1768 i München) var en belgiskfødt tysk byggmester

1715 kom han som hoffdverg til kurfyrst Maximilian IIs hoff i München. Han ble utdannet hos Joseph Effner og 17201724 ved Paris-akademiet under François Blondel. 1725 ble han utnevnt til hoffbyggmester ved det kurfyrstelige hoff.

Under sitt andre Parisopphold mellom 17541755 overtok han elementer av Régence og italienske ornamentsformer. Hans byggestil var likevel overveiende bayersk, og han regnes til de største mestrene i den sydtyske rokokko. Hans grunnplaners genialitet, dekorasjonenes praktfulle eleganse og hans forbindelse av fantasi med subtil smak blir sagt å være uovertruffen.

Mellom 1738 og 1756 offentliggjorde han mer enn femten bøker om utsmykning av rom. Illustrasjonene i disse bøkene bidro til å gjøre rokokkoens smak og stil utbredt i hele Europa.

Cuvilliés deltok med stor tyngde i bygningen av slottene Brühl (1728 til 1740) og Wilhelmsthal (1744). I München arbeidet han i 1728 med Palais Piosaque de Non, 1730 til 1737 med de såkalte Reiche Zimmern i den kurfyrstelige residensen, 1734 til 1739 med Amalienburg i parken ved Nymphenburg og 1750 til 1753 med Cuvilliés-Theater.

Han var far til François de Cuvilliés (den yngre).