François de Bovet
| François de Bovet | |||
|---|---|---|---|
| Født | 21. mars 1745[1] Grenoble | ||
| Død | 6. apr. 1838[1] (93 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop (1789–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
François de Bovet (født 31. mars 1745 i Grenoble i Frankrike, død 6. april 1838 i Paris) var katolsk biskop av Sisteron fra 1789 til 1812, og fra 1817 til 1820 erkebiskop av Toulouse.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Han var grand-vicaire i Arras og ble provost ved katedralen der i 1781. Samme år fikk han ansvaret for abbediet Bonlieu. Han var medlem av prestenes forsamling 1785–1786, som deputert fra kirkeprovinsen Tours.
Han ble bispeviet 13. september 1789 i Paris. Det er ikke kildebelagt hvilen biskop det var som bispeviet ham. Biskop Bovet skulle foreta minst én bispevielse. Dermed er den suksesjonsrekke som et antall katolske biskoper har stått i vesentlig kortere enn det store flertall av katolske biskoper, som i regelen kan forfølge sine «stamtrær» ubrutt tilbake til 1500-tallet.[trenger referanse]
På grunn av religionsforfølgelsene måtte han flykte fra Frankrike og var borte for meget av revolusjonens tid. Først var han landflyktig i Italia, deretter i Tyskland. Han kom tilbake til Frankrike i 1814. Han trakk seg ikke fra sitt bispedømme i pakt med konkordatet av 1801, men holdt fast på sin tittel til Sisteron frem til 1812.[trenger referanse]
Den 1. oktober 1817 ble han valgt til metropolitanerkebiskop av Toulouse, og ble i embedet til 1. april 1820.
Bovet-linjen[rediger | rediger kilde]
Per 2023 er det svært få biskoper som har biskop Bovet som sin suksesjonsrot:[trenger referanse] I Malaysia (Antony Selvanayagam, Sebastian Francis og Murphy Nicholas Xavier Pakiam), i Taiwan (John Baptist Tseng Chien-tsi), i Indonesia (Petrus Boddeng Timang) og i Kina (Peter Luo Xuegang og Paul He Zeqing).
Verker[rediger | rediger kilde]
- Réflexions sur un prétendu bref du 5 juillet 1796 (1797)
- Réflexions sur la promesse de fidélité à la constitution (1801)
- Observations de Monseigneur de Bovet, évêque de Sisteron (1817)
- Les Consolations de la foi sur les malheurs de l'Église (1819)
- Les dynasties égyptiennes (1829)
- Histoire des derniers pharaons et des premiers rois de Perse, selon Hérodote, tirée des livres prophétiques et du livre d'Esther (2 vol.) (1835)
- L'Esprit de l'Apocalypse (1840)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]