Fortunato Bartolomeo De Felice
| Fortunato Bartolomeo De Felice | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. aug. 1723[1] Roma | ||
| Død | 10. feb. 1789[1] (65 år) Yverdon-les-Bains | ||
| Beskjeftigelse | Leksikograf, lingvist, skribent, historiker | ||
| Ektefelle | Agnese Arcuato[2] Suzanne Catherine Wavre[2] | ||
| Far | Gennaro de Félice[3] | ||
| Mor | Caterina Rossetti[3] | ||
| Barn | Bernard-Frédéric Fortuné de Félice, Conte di Panzutti[3] | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
Fortunato Bartolomeo De Felice (1723–1789) var en italiensk-sveitsisk filosof, vitenskapsmann, forfatter og publisist fra sveitsisk opplysningstid.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Felice studerte i Roma og Brescia. I 1743 ble han tatt opp i den reformerte fransiskanerordenen, han ble presteviet i 1746 og fikk samme år et filosofi-professorat i Roma. I 1753 ble han professor i eksperimentell fysikk og matematikk i Napoli.
Sommeren 1757 flyttet Felice til Bern i Sveits. Året etter konverterte han til den reformerte kirke, grunnla byens Société Typographique og lanserte to litterære tidsskrift: et italienskspråklig som kom ut mellom 1758 og 1762 og et latinspråklig som ble utgitt mellom 1758 og 1766. I 1762 slo Felice seg ned i Yverdon, der han grunnla et trykkeri som hurtig ble det mest betydelige i Sveits, og som fortsatte å være det resten av livet hans. Trykkeriet gav ut en rekke franskspråklige verk, både originale og oversatte, av kjente forfattere fra opplysningstida.
Felices ble kjent som hovedtalsmann for den Vest-Sveitsiske naturrettskolen etter at han oversatte og gav ut Burlamaquis Principes du Droit Naturel. Hovedverket hans er leksikonet Encyclopédie d'Yverdon, et betydelige verk fra den sveitsiske opplysningstida som Felice redigerte og bidro med over 800 artikler til. Han skrev også noen pedagogiske, filosofiske og naturvitenskapelige bøker, og oversatte verk av Descartes, d'Alembert, Maupertuis og Newton til italiensk.
Skrifter[rediger | rediger kilde]
- Etrennes aux désœuvrés ou Lettre d’in Quaker à ses frères et à un grand docteur. 1766. (I dette verket polemiserte Felice mot de såkalte philosophes og mot Voltaire)
- Mémoires de la Société oeconomique de Berne (24 bind, 1763–1772)
- Essai sur la manière la plus sûre d’établir un système de police des grains. Yverdon 1772.
- Dictionnaire géographique, historique et politique de la Suisse. 2 bind. Neuchâtel 1775.
- Dictionnaire de justice naturelle et civile. 1778. 13 bind.
- Tableau philosophique de la religion chrétienne, considérée dans son ensemble dans sa morale et dans ses consolations. Yverdon 1779.
- Eléments de la police générale d’un Etat. Yverdon 1781.
- Le développement de la raison. Oeuvres posthumes. Yverdon 1789.
- Encyclopédie, ou Dictionnaire universel raisonné des connaissances humaines. 42 bind med 6 supplementsbind. Yverdon 1770–1776. Nytt opplag: Fischer Verlag, Erlangen 1993, ISBN 3-89131-069-2. (38 000 sider på 257 mikroficher.)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p33014.htm#i330139, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- (de) Jean-Daniel Candaux: «Fortunato Bartolomeo De Felice» i Historisches Lexikon der Schweiz, 2011
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Karl J. Lüthi-Tschanz: Fortunato Bartolomeo de Felice. Ein Leben voll Mühe und Arbeit aus der Zeit der typographischen Sozietäten. I Blätter für bernische Geschichte, Kunst und Altertumskunde. Gustav Grunau, Bern 1914.
- Eugène Maccabez: Fortuné-Barthélemy de Félice, 1723–1789 et son Encyclopédie. Verlag Birkhäuser, Basel 1903. (Dissertation Lausanne)
- Jean-Pierre Perret: Les imprimeries d'Yverdon au XVIIe et XVIIIe. Reprint. Librairie de droit, Lausanne 1945, ISBN 2-05-100359-9.
- Eugen Teucher: Fortunato Bartolomeo de Felice und seine Enzyklopädie von Yverdon. Verlag des Schweizerischen Gutenbergmuseums, Bern 1960.
- Jean-Daniel Candaux: Inventaire de la correspondance active et passive de Fortunato Bartolomeo De Felice. I Ici et ailleurs: le dix-huitième siècle au présent, Mélange Jacques Proust, Tokyo 1996, s. 181–210.
- Clorinda Donato: Fortunato Bartolomeo De Felice e l'edizione di Yverdon dell’Encyclopédie. I Studi settecenteschi, 16, 1996, s. 373–396.
- Clorinda Donato: Inventory of De Felice's 'Encyclopédie d’Yverdon: A Comparative Study with Diderot’s «Encyclopédie». Dissertation. Centre international pour l’étude du dix-huitième siècle, 2004.
- Jean-Daniel Candaux, Alain Cernuschi, Clorinda Donato og Jens Haesler (red.): Une Encyclopédie à vocation européene: L’Encyclopédie d’Yverdon et sa résonance européenne: contextes contenus prolongements (1770–1780). Slatkine, 2005.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Encyclopédie d'Yverdon, encyclopedie-yverdon.org
- Clorinda Donato: Inventaire de l’Encyclopédie d’Yverdon (med muligheter for sammenligning med 70 000 artikler i Diderots Encyclopédie)
- F.-B. Felices korrespondanse, Universitetet i Lausanne, Faculté des lettres:
- Stephan Bösiger: Aufklärung als Geschäft. Die Typographische Gesellschaft Bern (PDF; 974 kB)