Ford Model T

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ford Model T.1923 varebil
Ford model T 1927
1923 Ford Model T Dirt Track Racer
T-fordens sidventilmotor

Ford Model T (kjent i USA som Tin Lizzie) her omtalt som T-Ford var en bil som ble produsert av Henry Ford fra 1908 til 1927. Den er betraktet som den første bil som var økonomisk overkommelig for folk flest og var bilen som «satte Amerika på hjul»

Historie[rediger | rediger kilde]

Svært ofte blir T-Forden sett på som Henry Fords første bilprosjekt, Ford hadde imidlertid tidligere kommet med flere modeller for salg.

Fords tidligere modeller:

  • Model A 1903–1905: 1750 biler
  • Model B 1904–1906: 500 biler
  • Model C 1904–1908: 800 biler
  • Model F 1905–1906: 1000 biler
  • Model K 1906–1908: 900 biler
  • Model N 1906–1908: 7000 biler
  • Model R 1907–1907: 2500 biler
  • Model S 1907–1909: 3750 biler

Da T-Forden ble introdusert i 1908 hadde Ford allerede rukket å produsere nesten 18 000 biler fordelt på åtte modeller.

Bilder og beskrivelse av disse modellene finnes under eksterne lenker.

Det ble gitt navn til modellene i alfabetisk rekkefølge, dette gjaldt både proto-typer og modeller som kom på markedet, der det oppsto «hull» i alfabetet ble det kun konstruert eller bygget prototyper, uten at disse modellene kom for salg på markedet.

I begynnelsen ble T-Forden bygget enkeltvis, men i 1914 ble samlebåndsproduksjonen ved Fords fabrikk i Highland Park introdusert. Ford lyktes godt med masseproduksjon av biler. Istedenfor at hvert enkelt kjøretøy ble bygget for hånd på samme arbeidsplass, noe som på den tiden var vanlig, innførte han samlebåndsprinsippet – en idé som kom fra slakteriene i Chicago, der slakteriarbeiderne hadde sin faste plass og sine faste arbeidsoppgaver. Dette frigjorde mye tid og effektiviserte driften vesentlig og produksjonen ble gjennomført og standardisert.

Frem til 1924, da celluloselakken kom, ble alle bilene levert kun i svart.

I løpet av de 19 årene T-Forden ble bygget utgjorde den om lag halvparten av verdens bilproduksjon. Det finnes neppe noen bil som har hatt så stor betydning for bilismens gjennombrudd som nettopp T-Forden. Da produksjonen opphørte i 1927 var det blitt bygget 15 millioner T-Ford, et produksjonstall som først ble slått av tyske Volkswagen tretti år senere.

Den store og effektive produksjonen gjorde sitt til å senke kostnadene, i 1908 kostet den manuelt bygde bilen 950 dollar, mens prisen i 1927 var kommet ned i 290 dollar -dette tilsvarer ca. 3.280 dollar i dagens verdi (2006-verdi).

Da produksjonen opphørte og Ford gikk over til produksjon av en ny modell, valgte de å ikke følge alfabetet, trolig fordi den nye modellen var en totalt ny bil og Ford begynte igjen med Modell A.

Konstruksjon[rediger | rediger kilde]

T-Fordens konstruksjon var enkel, med et platekledd karosseri som bestod av et rammeverk med trespanter. Det ble kledd med et stoff kalt pegamoid, en billig forgjenger til dagens kunstlær. Rammen og akslene kunne gjøres smekre og lette ved bruk av kromvanadiumstål fra Fords egne stålverk. Dette gjorde at tomvekten var cirka 700 kg. Andre tilsvarende biler, f.eks en Chevrolet fra samme år, 1925, var 300 kg tyngre.

Motor[rediger | rediger kilde]

T-Forden hadde en frontmontert 2,9 liter 4-sylindret motor i en sylinderblokk som utviklet 20 H/k for en toppfart på ca 70 km/t, noe som var i meste laget, fotbremsen gikk nemlig på mellomakselen og forhjulene var uten bremser.

Veigrepet var heller ikke det beste da bilen ikke var utstyrt med støtdempere og hoppet lett på datidens grusveier. Bensinforbruket kunne reguleres fra førerplassen og holdt seg på ca. 0,8 liter pr mil.

Mellomaksel og differensial[rediger | rediger kilde]

T-modellen hadde bakhjulsdrift gjennom et kardang-drev og ble kalt «tre-gir». Etter dagens oppfatning ville den vært en to-gir, da det tredje giret var revers.

Pedalarrangementet i en T–Ford

.

Girskifte[rediger | rediger kilde]

På et område var bilen opp til dagens bilmodeller da den ikke hadde noen clutchpedal. Girskifte foregikk uten girstang ved hjelp av «gasspedalen» som var en hendel på rattstammen og bilens tre pedaler, altså en pedalmanøvrert girboks med to hastigheter fremover samt revers,T-Fordens girboks var unik for sin tid. Fra venstre til høyre: hel- og halvfartpedal, reverspedal, bremsepedal. Girboksens konstruksjon finnes igjen i dagens biler med automatgir. Hendlen helt il venstre var for frikobling av mellomakselen og håndbrems som kun virket på bakhjulene. Hendler for for høy- og lavtenning samt gassregulering satt på rattstammen.

Kjølesystemet[rediger | rediger kilde]

T-Forden hadde ikke, som dagens biler en kjølevannspumpe. Istedet var det et selvsirkulerende kjølevannssystem, dvs. at det kalde vannet ble ledet gjennom en vannkappe i sylinderblokken, ble varmet opp av varmen fra sylindrene og ledet over til radiatoren for avkjøling og sirkulerte slik så lenge motoren var i gang.

Tenningssystemet[rediger | rediger kilde]

Tenningssystemet var enkelt med en tennspole (induksjonsspole), for hver sylinder. Den ga ikke, som på dagens biler en enkelt gnist i tenningsposisjon ved hjelp av en fordeler, men fungerte med et kontinuerlig regn av gnister, og når stemplene stod i tenningsposisjon ble bensin/luftblandingen antent. For å lette startingen var bilen utstyrt med et tørrbatteri som kunne kobles inn under selve startingen, og så kobles ut etter at motoren var startet og bilen gikk på magnet-tenningen.

Model TT[rediger | rediger kilde]

Ford Model TT.1923 Bygget og brukt som buss i Sverige

Ford Model TT var en større variant av Ford Model T, med en total lastevekt på 1000 kg. Den ble ofte solgt som chassis slik at kjøperen selv kunne bygge karosseri etter behov. Chassiet ble brukt til å bygge til både lastebiler og busser. Den ble masseprodusert mellom 1925 og 1927, men produksjonen startet allerede i 1920.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Galleri[rediger | rediger kilde]