Statens lånekasse for utdanning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Statens lånekasse for utdanning
Type Forvaltningsorgan
Virkeområde Norge
Etablert 1. november 1947[1]
Adm. dir. Marianne Andreassen[2]
Hovedkontor Østre Aker v. 20, Oslo
Lokale ledd Tromsø, Trondheim, Ørsta, Bergen, Stavanger
Eier Kunnskapsdepartementet
Motto Gjør utdanning mulig
Ansatte 324 (2013)[3]
Nettside www.lanekassen.no

Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) er et ordinært forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet. Lånekassen gir stipend og lån til utdanning i Norge og utlandet. Utdanningsstøtten gjennom Lånekassen skal bidra til å gjøre utdanning mulig, uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, økonomiske og sosiale forhold.

Formål[rediger | rediger kilde]

Utdanningsstøtten gjennom Lånekassen skal bidra til

  • like muligheter til utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsdyktighet, økonomiske og sosiale forhold[4]
  • å sikre samfunnet og arbeidslivet tilgang på kompetanse
  • at utdanningen skjer under tilfredsstillende arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt.

Historikk[rediger | rediger kilde]

  • Lånekassen ble etablert i 1947, i forlengelsen av en rekke velferdsordninger for studenter.
  • Det første året ble det delt ut 3,3 millioner kroner i lån til 2 200 studenter.
  • Fra siste halvdel av 1950-tallet ble det gitt støtte til videregående opplæring.
  • Behovsprøving mot foreldreøkonomi for høyere utdanning ble avviklet på begynnelsen av 1970-tallet.
  • I 1980- og 1990-årene ble det utviklet store datasystemer for massehåndtering av søknader.
  • Støtten ble lagt om i forbindelse med Kvalitetsreformen i høyere utdanning i 2003, og stipendet ble avhengig av studieprogresjonen til hver enkelt student.
  • I 2001 ble det mulig å søke om støtte elektronisk, og i 2005 ble det åpnet for elektronisk signering av gjeldsbrev.
  • Fra 2006 har Lånekassens kunder kunnet lese vedtak og informasjonsbrev i en sikker elektronisk postkasse på Dine sider.
  • Fra 2009 må alle som skal søke om stipend og lån, gjøre det elektronisk. MinID ble tatt i bruk for sikker identifisering. I 2012 ble BankID tatt i bruk som en fjerde innloggingsmulighet på Dine sider på lanekassen.no, i tillegg til MinID, Buypass og Commfides.
  • Fra 2004 har det pågått et moderniseringsarbeid i Lånekassen. Mål for fornyelsen er bedre og mer målrettet informasjon til kunder og samarbeidspartnere, økt selvbetjening og automatisering, og økt effektivisering. Over 40 prosent av kostnadene ved investeringer i nye systemer er finansiert over Lånekassens eget driftsbudsjett, og varige driftskostnader er redusert med 20 prosent. Antall telefonanrop er redusert fra 1,5 millioner til 540 000 i året og gjennomsnittlig saksbehandlingstid for søknader om stipend og lån er redusert fra 16 til 9 dager. Andelen søknader om støtte som behandles maskinelt har økt fra 42 prosent i 2004 til 63 prosent i 2013. Siden lanseringen av postkassen på Dine sider er nærmere 12 millioner brev lagt ut der, og mer enn 6 millioner av disse har erstattet papirbrev, noe som har gitt nær 30 millioner kroner i innsparing.

Aktuelt i 2013[rediger | rediger kilde]

  • Lånekassen hadde ved årsskiftet (31.12.2013) 982 000 kunder. 409 500 elever, studenter og lærlinger søkte om støtte i undervisningsåret 2012–2013.
  • Det kom inn 830 000 søknader om utdanningsstøtte og betalingslettelser/ettergivelser i 2013. 63 prosent av søknadene om støtte og 67 prosent av betalingsutsettelsessøknadene ble maskinelt behandlet.
  • lanekassen.no hadde over 6,7 millioner besøk i 2013, og det var 5,7 millioner innlogginger til Dine sider. I 2013 ble lanekassen.no tilpasset besøk fra mobiltelefoner og nettbrett (responsivt design).
  • Lånekassen delte ut 23 milliarder kroner i stipend og lån i 2012–2013, hvorav 3,8 milliarder kroner var stipend og 19,2 milliarder kroner var lån. Av det utbetalte lånet kan vi forvente at ca. 5 milliarder kroner vil bli gjort om til utdanningsstipend når omgjøringen skjer.
  • Utlånsporteføljen (utestående utdanningsgjeld) utgjør i alt 137,9 milliarder kroner.
  • Våren 2013 lanserte Lånekassen en ny løsning for elektronisk signering av gjeldsbrev. Kundene kan nå signere avtalen om støtte elektronisk med BankID. Tidligere kunne dette bare gjøres med smartkort fra Buypass i Altinn-løsningen. 84 prosent av alle avtaler om støtte som ble signert av studenter i høyere og annen utdanning for høsten 2013, ble signert elektronisk, mot 6 prosent for høsten 2012.
  • Fra våren 2013 er prosessen for omgjøring fra lån til stipend for studenter i høyere og annen utdanning endret. Basisstøtten fra Lånekassen utbetales som lån, men de som bor borte, får inntil 40 prosent av beløpet gjort om til stipend etter bestått eksamen – forutsatt at inntekt/formue ikke har vært høyere enn et fastsatt fribeløp. Mens omgjøringen fra lån til stipend tidligere skjedde i to prosesser, skjer omgjøringen nå i én prosess, etter at Lånekassen har mottatt likningsopplysningene fra Skatteetaten på høsten året etter at studenten tok eksamen/bestod utdanningen sin.
  • I 2013 driftssatte Lånekassen en ny IT-løsning for saksbehandling av henvendelser og saker om tildeling av stipend og lån. Dette var den største enkeltleveransen i et flerårig moderniseringsarbeid. Utskiftingen av Lånekassens IT-system sluttføres i løpet av 2014, da en ny løsning for låneforvaltning kommer på plass. Med den kommer også flere nye ordninger for tilbakebetalerne (blant annet månedlig betaling, avtalegiro, fleksible forfallsdatoer). Les mer om fornyelsen i Lånekassen.
  • I regjeringens innbyggerundersøkelse for 2013 ble Lånekassen kåret til det myndighetsorganet brukerne er mest tilfredse med. Til grunn for denne plasseringen ligger blant annet at kundene synes det er lett å forstå informasjonen fra Lånekassen, enkelt å utføre oppgaver på nett og enkelt å finne fram til relevant informasjon. Innbyggerundersøkelsen er den største og mest omfattende undersøkelsen av innbyggernes og brukernes tilfredshet med forvaltningen og det offentlige tjenestetilbudet.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

  • Lånekassen er et ordinært forvaltningsorgan underlagt Kunnskapsdepartementet (KD). Lånekassen ledes av et styre, som er oppnevnt av KD. Styret består av åtte faste medlemmer, hvorav to er elev- og studentrepresentanter og to er ansatt i Lånekassen. Styret skal på vegne av departementet følge opp virksomheten og kontrollere at Lånekassen utfører oppgavene sine i samsvar med de styringssignaler og retningslinjer KD har gitt.
  • Lånekassen har hovedkontor i Oslo og distriktskontor i Bergen, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Ørsta.
  • Ved utgangen av 2013 hadde Lånekassen 299 fast ansatte.
  • Driftsutgifter til ordinær drift var i 2013 på 304,4 millioner kroner. I tillegg brukte Lånekassen 129,7 millioner kroner til utviklingstiltak.

Studier[rediger | rediger kilde]

Dyre Røseth, Effektivitet og fordeling – Lånekassen som utdanningspolitisk redskap 1947-2003, (2003) Omhandler endringer i støtteformer, dens omfang og rolle i norsk etterkrigstid. Digital versjon

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

www.lanekassen.no