Fikenkaktus
| Fikenkaktus | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Opuntia ficus-indica L. Mill. | |||
| Populærnavn | |||
| fikenkaktus, kaktusfiken | |||
| Hører til | |||
| Opuntia Opuntioideae, kaktusfamilien | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | Sør- og Mellom-Amerika | ||
Fikenkaktusen (Opuntia ficus-indica) kommer fra Sør- og Mellom-Amerika og blir dyrket i tropiske og subtropiske strøk, blant annet på Gran Canaria. Den har flattrykte, leddete stammer, og tornete, ovale frukter med hardt skall. Blomstene er gule, fruktene varierer i fargeskalaen fra gul rødt. Fruktene har et saftig, guloransje fruktkjøtt og er grynete i konsistensen. 100 gram fruktkjøtt inneholder cirka 14 milligram vitamin C, 220 milligram kalium, 88 prosent vann og 152 kJ energi.[1]
Fikenkaktus regnes som den mest utbredte av alle kaktusarter[2], og er en økonomisk viktig vekst i Mexico. Denne kaktusen finnes trolig i alle land med et temperert klima[2].
Det finnes mange ulike kultiverte varianter av fikenkaktus, og de med reduserte pigger og helt piggfri varianter foretrekkes av de som bruker dem kommersielt.[2]
Invasiv art[rediger | rediger kilde]
Fikenkaktus er en naturlig art i Mexico, og kanskje andre deler av Mellom– og Sør-Amerika.[2] Men den er også plantet på mange andre steder i tropiske og subtropiske strøk. Som tidligere nevnt, dyrkes den på Kanariøyene (Gran Canaria), men den blir og/eller har også blitt dyrket i Sør-Afrika og Australia.[2] Fikenkaktus er der blitt et problem, og trives tydeligvis alt for godt i Afrika og Australia.[2], der det blir brukt ressurser på å begrense spredningen av fikenkaktus.[2] Det nytter ikke å bare kutte ned plantene: De løse plantedelene slår rot og blir til nye planter.[2] Derfor blir fikenkaktus mest bekjempet kjemisk og biologisk.[2] Her har midler inneholdende arsen (bl.a. arsenpentoksid) blitt brukt en del.[2] I begynnelsen var disse arsenpreparatene ganske farlige, men det ble funnet noen mildere arsenbaserte stoffer etter hvert (organiske arsenater bl.a. mononatriummetanarsonat).[2][3] Det brukes også en del glyfosatbaserte midler mot fikenkaktus.[4], der det viser seg at bruk av glyfosat er veldig effektivt, når det er brukt i rett dose og brukt på rett måte.[5] Midlet injiseres i kaktusdelen eller kaktusdelene, alt etter som hvor stor kaktusen er.[6][5] Denne sprøytingen er mest effektiv om våren, litt mindre om sommeren og enda mindre effektiv om høsten.[7] Men det er ca. 95 % dødelighet, etter at en har injisert ca. 20 g glyfosat for hver l overjordisk plantedel etter 270 dager.[7]
Lus på kaktusen[rediger | rediger kilde]
På fikenkaktuser lever ofte cochenillelusa, også kalt skarlagenlus (Dactylopius coccus). De lever av fikenkaktus. Knuses en slik lus, fremkommer en sterk rödfarge. Dette er fargestoffet karmin, som brukes i blant annet leppestift og drikken Campari. I gamle dager ble det drevet omfattende cochenilleavl i kaktusfarmer på Gran Canaria. Etter hvert som anilinfarger tok over i leppestift, tok avlingen nesten helt slutt. Men de siste årene har lusa igjen blitt populær på grunn av motstand mot unaturlige og potensielt skadelige stoffer i sminke, så nå er avlingen så smått på vei opp igjen.
Som mat og drikke[rediger | rediger kilde]
Fikenkaktus er mye brukt i mat og drikke, og både frukten, skudd og selve planten brukes i ulike former.
Frukten (som kalles for kaktusfiken) er svært næringsrik på vitamin C, og spises rå som snacks, eller brukes som tilbehør til matretter som taco. I noen land er det også vanlig å lage syltetøy av frukten.
Unge skudd, som teknisk sett er unge deler av stammen, stekes og spises som en egen rett som kalles nopalitos[2].
Frukten er også en populær smakstilsetning til ulike typer alkoholholdig drikke.
Til tross for at kaktusfiken er veldig populært i mange land (spesielt i Sør-Amerika og ved Middelhavet) er det ingen global eksportindustri per 2022.[2]
I dyreindustri[rediger | rediger kilde]
Fikenkaktus brukes i dyreproduksjon, primært i storfeindustrien i stater sør i USA. Der brukes selve planten som enn enkel vekst som kan avgrense beiteområder. Samtidig inneholder fikenkaktusen svært mye vann, og kan brukes som nødfôr i perioder med tørke hvor det er vanskelig å oppdrive nok vann til dyrene. Da kan de overleve på vanninnholdet fra kaktusen.
Det er normalt at det brukes en variant av fikenkaktus uten pigger i dyreindustrien.
Under ekstremtørke har det også vært eksempler på bønder som har samlet inn ville fikenkaktus og manuelt fjernet alle piggene for å bruke det som fôr og vannkilde til dyrene sine.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://snl.no/fikenkaktus
- ^ a b c d e f g h i j k l m «Opuntia ficus-indica (prickly pear)». www.cabi.org (engelsk). Besøkt 3. september 2022.
- ^ Zimmermann et al. (1989) 109.
- ^ Monteiro et al. (2005) & s.
- ^ a b Monteiro et al. (2005) & s. 198–199.
- ^ Zimmermann et al. (1989) & 109 og 110.
- ^ a b Monteiro et al. (2005) & s. 199.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Monteiro, A.; Cheia, V. M.; Vasconcelos, T.; Moreira, I. (19. april 2005). «Management of the invasive species Opuntia stricta in a Botanical Reserve in Portugal». Weed Research. 45 (3): 193–201. doi:10.1111/j.1365-3180.2005.00453.x.
- Zimmermann, H. G. (1989). «Control of prickly pear» (PDF). Weed Research. 1(?) (1): 109–110.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) kaktusfiken i Encyclopedia of Life
- (en) kaktusfiken i Global Biodiversity Information Facility
- (sv) kaktusfiken hos Dyntaxa
- (en) kaktusfiken hos ITIS
- (en) kaktusfiken hos NCBI
- (en) kaktusfiken hos The International Plant Names Index
- (en) kaktusfiken hos Tropicos
- (en) Kategori:Opuntia ficus-indica – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Opuntia ficus-indica – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Opuntia ficus-indica – detaljert informasjon på Wikispecies
