Festina-affæren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Festina-affæren var en stor dopingskandale rundt sykkellaget Festina, som utspilte seg under Tour de France i 1998. Opprullingen av skandalen begynte rett før første etappe av Tour de France, da et stort antall forskjellige dopingpreparater ble funnet i lagbilen til en av Festinas serviceansatte.

Forløp[rediger | rediger kilde]

8. juli 1998: Den belgiske servicemedarbeideren Willy Voet fra sykkellaget Festina blir stoppet i tollen på grensen mellom Belgia og Frankrike. I bilen finner tollerne enomre mengder ulovlige preparater. Dette funnet blir starten på politiets hittil største dopingjakt i Tour de France.

10. juli 1998: Festinas sportsdirektør, Bruno Roussel, sier én dag før rittstarten i Dublin at han ikke vet noe om hendelsen, og at laget verken mangler en medarbeider eller en bil.

11. juli 1998: Fransk politi går ut med at det er funnet om lag 400 glass og mange ampuller med forbudt stoff i bilen til Voet. Skandalen overskygges foreløpig av det samtidig pågående verdensmesterskapet i fotball.

14. juli 1998: Den sveitsiske legen Gremion påstår overfor France Soir at 99% av rytterne i Tour de France er dopet. Willy Voet forklarer at han fraktet de ulovlige preparatene på oppdrag fra Festina. Lagets sportsdirektør nekter for dette. Lagets lege, Reyckaert, sier at han aldri har gitt doping til lagets ryttere.

15. juli 1998: Roussel og Reyckart blir anholdt av fransk politi, og tatt inn til politistasjonen i Cholet i regionen Pays de la Loire.

16. juli 1998: Roussel blir fratatt sin lisens som lagleder. Dette er det eneste det internasjonale sykkelforbundet (UCI) foretar seg. Toppledelsen i forbundet er på Cuba, og forblir der.

17. juli 1998: Roussel og Reyckaert blir avhørt og satt i varetekt. Roussel innrømmer at det innad i laget har foregått organisert doping. Rett før midnatt avgjør rittledirektør Jean-Marie Leblanc at Festina skal kastes ut av Tour de France.

18. juli 1998: Det nederlandske sykkellaget TVM innrømmer at de har vært innblandet i en dopingsak tidligere på året. Det ble funnet 104 ampuller med EPO da en av lagbilene deres ble stoppet i en rutinekontroll nær byen Reims i mars.

21. juli 1998: Reyckaerts advokat gjør kjent at hans klient har forklart at Festina har en hemmelig konto som er blitt brukt til å betale kjøp av dopingpreparater. På kontoen står om lag 400.000 franske franc (cirka 60 000 euro).

23. juli 1998: Ni ryttere og tre medarbeidere fra Festina blir tatt inn til avhør. I den syd-franske byen Pamiers blir TVM's sportsdirektør Cees Prim og lagets lege Andrej Michailov arrestert av politiet og avhørt i flere timer. Fire andre TVM-ledere, blant andre lagets nestleder Hendrik Redant, blir avhørt og senere løslatt.

24. juli 1998: Priem og Michailov blir overført til fengselet i den franske byen Foix. Ni Festina-ryttere blir løslatt. Fem av dem (Zülle, Dufaux, Moreau, Brochard og Meier) innrømmer at de har brukt ulovlige dopingpreparater. Lagets kaptein Richard Virenque påstår derimot at han ikke har hatt befatning med doping og er "ren". I Lille følger en konfrontasjon mellom Roussel, Reyckaert og Voet. Sistnevnte blir etter hvert løslatt. I Tour de France står de foran 12. etappe når det blir kjent at det er funnet doping og midler for å skjule dopbruk i TVM-leiren i Pamiers.

27. juli 1998: Fra politiet i Reims meldes det at dopingaffærene i Festina og TVM ikke har noe med hverandre å gjøre.

28. juli 1998: To eks-ryttere fra Festina (Bouvard og Magnien) innrømmer også å ha brukt doping. Festina-sjef Roussel blir løslatt mot kausjon. TVM, som nå befinner seg i Albertville med resten av rittet, blir nok en gang utsatt for innblanding fra fransk politi. De seks gjenværende rytterne, blant dem Jeroen Blijlevens, Bart Voskamp, Servais Knaven og Steven de Jongh, må midt på natten avgi blod- og urinprøver.

29. juli 1998: Under den 17. etappen av Tour de France (Albertville – Aix-les-Bains), stopper et samlet felt etter 33 km for å markere sin misnøye med det franske politiets heksejakt. Den danske Telekom-rytteren Bjarne Riis diskuterer åpenlyst med rittdirektør Leblanc, og lagene Banesto, Once og Riso Scotti trekker seg fra rittet der og da. Feltet gjør et nytt stopp litt senere, og truer med at alle de resterende lagene vil trekke seg dersom det franske politiet fortsetter å behandle rytterne som kriminelle. I gangfart kommer et samlet felt over målstreken i Aix-les-Bains i Sveits, uten at rytterne har konkurrert mot hverandre. Etappen blir fjernet fra resultatlistene. Likevel går politiet til aksjon igjen samme ettermiddag mot Once, og senere på kvelden mot lagene Francaise des Jeux, Lotto og Casino. To lagledere og en rytter blir innbragt.

30. juli 1998: Lagene Kelme og Vitalicio Seguros stiller ikke på start i den 18. etappen som skal gå La Chaux-de-Fonds i Sveits til Autun, inn i Frankrike igjen. Casino-rytter Rodolfo Massi, lederen av klatrekonkurransen, mangler også på start. Han sitter på den lokale politistasjonen, mistenkt for å ha drevet dopinghandel med andre ryttere. TVM's kaptein Jeroen Blijlevens bryter rittet rett før han når den franske grensen.

31. juli 1998: Resten av TVM-rytterne trekker seg fra rittet, to dager før feltet kommer til mål på Champs-Élysées. Massi og laglegene i Once blir løslatt, men er siktet for omgang med ulovlige dopingpreparater og må møte igjen senere. Politiet foretar ikke flere undersøkelser eller razziaer etter dette.

3. august 1998: Tour de France er over. Cees Prim og Andrej Michailov sitter fortsatt i varetekt. TVM-rytterne må melde seg i Reims, og etter flere timer med avhør blir de løslatt.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

I rettssaken som fant sted i år 2000, ble det slått fast at ledelsen og helsepersonellet i Festina hadde drevet organisert doping av lagets ryttere. Festina-kaptein Richard Virenque innrømmet til slutt å ha brukt doping, etter lenge å ha påstått at han ikke var klar over at det han hadde puttet i seg var dopingpreparater.

I årene etter Festina-affæren ble tiltak mot doping etter hvert satt mer og mer i system av både rittarrangører og det internasjonale sykkelforbundet. Det ble foretatt hyppigere og sikrere dopingtester, og nye metoder for avsløring av bloddoping og bruk av EPO ble utviklet.

Se også[rediger | rediger kilde]