Ferdinand Alexander Porsche

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Ferdinand Alexander Porsche (født 11. desember 1935 i Stuttgart, død 5. april 2012[1] i Salzburg), også kalt Butzi, er sønn av bilprodusenten Porsches grunnlegger Ferry Porsche, og barnebarn av Ferdinand Porsche, som designet den opprinnelige VW Boble. Ferdinand Alexander Porsche er bildesigner, og kanskje mest kjent for å stå bak designet på den opprinnelige Porsche 911.

Oppvekst og karriere[rediger | rediger kilde]

Butzi var Ferry Porsches førstefødte, og da både far og bestevar var involvert i utvikling og produksjon av biler ble også han raskt interessert. Bilenes utseende og design fenget ham mer enn teknikken, og han startet med studier av industridesign i Ulm. Han ble raskt kastet ut av skolen fordi man tvilte på hans talenter, og i 1957 startet han som lærling i Porsches designavdeling, under designsjef Erwin Komenda.

Design for Porsche[rediger | rediger kilde]

Det var tradisjon at et medlem av Porsche-familien deltok aktivt i utviklingen av hver ny bilmodell, og dermed var det Butzi som sto for store deler av designet på selskapets nye sportsmodell, 911. Ferry Porsche ønsket at etterfølgeren til 356 skulle ha større plass og bedre komfort, og Butzis første forslag ble godt mottatt. Komenda var lite samarbeidsvillig, og gjorde flere endringer på egen hånd. Ferry hadde bestemt både akselavstand, motoreffekt og understellsdetaljer, men Komenda nektet å samarbeide, og Ferry tok med seg Butzis opprinnelige tegninger til karosserifabrikken Reutter, som holdt til på den andre siden av gaten. Reutter fintegnet designet, og gav dermed form til den aller første 901, som var modellens navn helt frem til lansering, da det viste seg at Peugeot hadde rettighetene til tresifrede modellbetegnelser med tallet 0 i midten.

Butzi formgav også en annen viktig modell, Porsche 904, som han senere har sagt var hans favorittprosjekt. Karosseriet ble fremstilt av glassfiber hos flyprodusenten Heinkel, og bilen skulle godkjennes for homologering slik at den kunne delta i årets racingsesong. Dette gjorde at utviklingen av modellen var under et ekstremt tidspress, og Butzi likte designet på 904 best nettopp på grunn av dette – fordi ingen hadde tid til å kreve eller be om endringer er dette den modellen som ligger nærmest opp til hans originale tegninger.

Industridesign[rediger | rediger kilde]

Tidlig på 1970-tallet bestemte Porsche-familien seg for ikke lenger å være involvert i bilfabrikkens daglige drift. Butzi startet sitt eget industridesignselskap, Porsche Design, først i Stuttgart, men flyttet det senere til Zell am See i Østerrike. Selskapets første produkt var et armbåndsur produsert av den sveitsiske klokkeprodusenten Orfina. Uret ble lansert i 1973, og skilte seg fra andre armbåndsur ved å være utformet i mattsort stål. Klokken var ment som tilbehør til Porsche-sjåfører, og ble solgt gjennom Porsches forhandlernettverk. Da mange kunder ønsket seg et tradisjonelt utseende ur ble en utgave i rustfritt stål lansert.

I 1978 ble det inngått et samarbeid med den sveitsiske klokkeprodusenten International Watch Company om utviklingen av et armbåndsur med innebygget kompass, et såkalt «Kompassuhr». Urverket ble plassert i en hengslet kasse som kunne vippes ut, slik at kompasset kom til syne. Uret ble først fremstilt i aluminium, mens senere utgaver var i titan. IWC og Porsche Design var blant de første som utnyttet titan i armbåndsur, ved introduksjonen av Titan Cronograph, som ble lansert i 1980. Dette var det første uret som var fremstilt i titan, og IWC brukte store ressurser på å utvikle produksjonsprosesser som tok hensyn til metallets egenskaper.

Porsche Design har brukt en rekke andre uvanlige materialer i armbåndsur, og spesielt det sjeldne Chrono II, også produsert av IWC, beviser dette. Her er selve urkassen fremstilt i aluminium, mens urets rem ble fremstilt i glassfiber.

Det tidligere privateide Porsche Design eies i dag av Ferdinand Alexander Porsche (rundt 13%) sammen med familieselskapet Dr.-Ing. hc F. Porsche AG (rundt 87%). F. A. Porsche pensjonerte seg i 2005 grunnet dårlig helse.

Referanser[rediger | rediger kilde]