Femte barnesykdom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app kivio.pngImportert artikkel: Artikkelen er importert og fortsatt ikke ferdigstilt. Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Aktuelle bidrag er påføring og korrekturlesing av iw-lenker, eksterne lenker, lenker til og fra andre artikler og kategorisering. Se redigeringshistorikken for detaljer. Når siden er ferdig wikifisert og i samsvar med stilmanualen for helse fjernes denne malen.

Den femte barnesykdom (latin Erythema infectiosum) er en vanlig barnesykdom med utslett som ofte inntreffer før 6-7 års alder. Men den forekommer også av og til i alle aldre. Sykdommen kalles gjerne femte barnesykdom fordi den er den femte av en gruppe barnesykdommer som noe tilbake i tiden var vanlig og der utslettene lignet hverandre. De andre fire barnesykdommene er meslinger, røde hunder, skarlagensfeber og vannkopper.[1]

Tilstanden[rediger | rediger kilde]

Sykdommen sees også hos voksne, og disse får ofte litt flere symptomer enn hudforandringene. Dessuten kan utslettet komme tilbake inntil flere måneder etter at infeksjonssykdommen er gjennomgått. Det kommer oftere tilbake ved

  • psykiske belastninger / stress
  • fysiske belastninger / stress
  • varme
  • lys
  • fuktighet

Sykdommen er en parvovirus-infeksjon som forårsakes av et såkalt parvo-virus, 20% av alle som blir smittet får ingen merkbar sykdom i det hele tatt.

Tegn[rediger | rediger kilde]

5-20 dager etter smitte får barnet utslett i kinnene. Det er aldri utslett i panne, rundt munnen eller på nesen. Det er sjelden feber eller nedsatt allmentilstand. Utslettet kan spre seg til kroppen, bein og armer. Hudforandringene består av sterkt erythem og fortykket hud i større områder, det ligner en del på utslettet ved røde hunder. Det kan klø og huden vil føles ubehagelig og varm. Utslettet forsvinner etter en uke. Utslettet svekkes først i sentrale områder og har også en tendens til å komme tilbake hvis huden utsettes for sol og vann.

Barn med denne sykdommen føler seg som regel ganske friske, noen får symptomer som ved en mild influensa med lett feber.

Voksne kan få symptomer fra andre steder på kroppen som en følge av virusinfeksjonen. Det vanligste er

  • leddsmerter
  • muskelsmerter
  • hodepine

De fleste med parvovirus-infeksjoner får leddplager, som regel er det store ledd som rammes og ikke sjelden er det hevelse i leddet. Leddplagene varer fra 1 uke til tre måneder.

Undersøkelser[rediger | rediger kilde]

Utslettet er typisk og sykehistorien klassisk. Men en endelig diagnose stilles ved at såkalte antistoffblodprøver.

Tiltak[rediger | rediger kilde]

Det er ingen behandling for sykdommen, og behandling er også helt unødvendig.

Egenomsorg[rediger | rediger kilde]

Pass på at huden tilheler uten rester av hudforandringer. Hvis det klør så bruk vanlige kløestillende midler. Hvis kløen fører til forurensing eller åpne sår bør rengjøre med såpe og vann eller bruke antiseptiske midler for å forhindre hudinfeksjon.

Tiden etterpå[rediger | rediger kilde]

Immunsystemet kan forveksle overflaten til viruset med leddvev i kroppen som ligner. Det er derfor ikke helt uvanlig med en forbigående postinfeksiøs leddbetennelse. Gravide som smittes kan få skader på fosteret som medfører spontan abort eller fosterskader.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Den femte barnesykdom (erythema infectiosum)». Pasienthåndboka.no. Besøkt 14. august 2007.