Maglor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Maglor: (også kjent som Den mektige Sanger) er en fiktiv fra person fra J.R.R Tolkiens bok Silmarillion. Maglor var andre sønn av noldofyrsten Fëanor og hans hustru Nerdanel, og ble født i Valinor under Valinors glanstid. Han var også den eneste gjenlevende av Fëanors sønner i slutten av boken.

Maglor ble med de andre noldoene i landflyktighet i Beleriand, og han slo seg til slutt ned i Maglorgapet rett vest for sin brors hjem på åsen Himring.

Maglor og hans bror Maedhros klarte rett etter Vredens Krig å stjele de to gjenværende silmarillene. Men på grunn av Noldoenes Dom, var de ikke lenger verdige til å holde stenene, istedet ble de påført uutholdelige smerter av dem. Maglor kastet derfor silmarillen i havet, og skal i følge legenden gå langs verdens strender og synge om sitt tap.

Maglor hadde seks brødre:

  • Maedhros: den Høye.
  • Celegorm den Fagre.
  • Caranthir den Dystre.
  • Curufin den Listige og Kraftfulle.
  • Amrod og Amras( tvillinger).