Evig sjakk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen bruker algebraisk sjakknotasjon for å beskrive sjakktrekk.
a b c d e f g h
8
Chessboard480.svg
f8 svart tårn
g8 svart konge
b7 svart tårn
c7 hvit bonde
g7 svart bonde
h7 svart bonde
a6 svart bonde
f6 svart springer
d5 hvit bonde
e5 svart bonde
b4 hvit bonde
e4 hvit bonde
f4 svart dronning
c3 hvit dronning
h3 hvit bonde
a2 hvit bonde
g2 hvit bonde
a1 hvit tårn
e1 hvit tårn
g1 hvit konge
8
7 7
6 6
5 5
4 4
3 3
2 2
1 1
a b c d e f g h
Unzicker mot Averbakh. Svart i trekket.

I sjakk er evig sjakk en spesiell form for remis ved trekkgjentakelse, der den ene spilleren fremtvinger repetisjon ved å gi en serie sjakker.

I diagrammet til høyre, fra partiet Unzicker-Averbakh, Stockholm 1952, med svart i trekket, er det klart at svart må gi fra seg et av tårnene for hvits c-bonde. Han kan imidlertid utnytte bondestrukturen på hvits kongefløy, med 1... Txc7! 2. Dxc7 Sg4! 3. hxg4 Df2+, hvoretter han redder remis ved å fremtvinge samme stilling tre ganger ved å sjakke vekselvis på h4 og f2.

Remis ved evig sjakk pleide å være en del av sjakkreglene, men det er tatt ut, fordi evig sjakk til slutter ender med remis ved trekkgjentakelse eller femtitrekksregelen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]