Ofoten prestegjeld
Ofoten prestegjeld, også benevnt Evenes prestegjeld, var et prestegjeld tilhørende Ofoten prosti. Det omfattet sogn i Evenes og Tjeldsund kommuner i Nordland fylke, og hovedkirken var Evenes kirke.
Ofotens hovedsogn er nå en del av Evenes kirkelige fellesråd, og underlagt Ofoten prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Eyvindarnes eller Ófótar sókn[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Ofoten antas å være lagt under Lødingen i førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3] I Reformatsen 1589 var Ofoten et residerende kapellani under Lødingen prestegjeld med Evenes som kapellangård.[4] Ofoten [blev i] 1781 skilt fra Lødingen,[5] som et selvstendig sognekall med Evenes som hovedsogn og Ankenes som anneks.[6]
Ofoten prestegjeld dannet grunnlaget for Ofoten formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.[7]
Ved kgl.res. av 30. januar 1892 ble det tillatt å bygge et kapell med ca 180 sitteplasser for Skjomen i Ankenes sogn. Ved kgl.res. av 21. desember 1903 ble kjøpstaden Narvik fradelt Ankenes sogn som eget sogn, gjeldende fra 1. januar 1904, og det skulle bygges kirke i Narvik. Samtidig ble det opprettet et residerende kapellani i Ofoten prestegjeld, som skulle betjene kirkelyden i Narvik. Ved kgl.res. av 19. mai 1923 ble det tillatt å vigsle en kirkebygning oppført på gården Ballangen til bruk for oppsitterne på Sørlandet, dvs. på sydsiden av Ofotfjorden i Evenes hovedsogn, og fra 1. januar 1924 ble opprettet som eget Ballangen sogn. Narvik kjøpstads sogn ble ved kgl.res. av 28. juni 1929 utskilt som eget Narvik prestegjeld, gjeldende fra 1. juli 1929, og det residerende kapellaniet i Ofoten ble samtidig nedlagt.[6]
Over en 10-årsperiode ble en rekke kapell oppført, Bjørnfjell i 1952, Bjerkvik i 1955, Kjeldebotn i 1956 og Bogen i 1963. Ved kgl.res. av 5. september 1963 ble Ballangen sogn skilt ut fra Ofoten prestegjeld som eget sognekall, og samtidig ble kallskapellaniet i Ofoten nedlagt. Ved kgl.res. av 24. november 1972 ble Tjeldsund sogn i Lødingen prestegjeld overført til Ofoten. Samtidig ble Ankenes sogn utskilt fra Ofoten som eget sognekall, og Ofoten residerende kapellani ble overført til Ankenes prestegjeld.[6]
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.[8]
Menigheter[rediger | rediger kilde]
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[9]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 122.
- ^ Haugen, Odd (2000). Narvik og kirken. Narvik menighetsråd. s. 14.
- ^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 77-93. ISBN 8270612960.
- ^ Erlandsen, Andreas (1857). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Tromsø Stift. Chr. Tønsbergs Forl . s. 102.
- ^ a b c Prestegjeld og sogn i Nordland, arkivverket.no
- ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.
- ^ Fornyings-, administrasjons-og kirkedepartementet (20. desember 2011). «Endringer i gravferdsloven og kirkeloven». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 5. mars 2023.
- ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023.