Etterfall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Etterfall[1][2] (engelsk: afterdrop) er fortsatt nedkjøling av kjernetemperaturen under de innledende stadiene av oppvarming fra hypotermi.

Etterfall tilskrives vanligvis retur av kaldt blod fra ekstremiteter til kjernen på grunn av perifer vasodilatasjon, som forårsaker en ytterligere reduksjon av den dype kroppstemperaturen.[3] En annen teori er imidlertid at etterfall er en bivirkning av konduktiv varmeoverføring. Den hypotermiske pasienten har blitt nedkjølt fra utsiden og inn, og følgelig har det blitt etablert en varmegradient fra den relativt varme kjernen til den kjølige periferien. Denne varmegradienten reverseres ikke umiddelbart ved igangsetting av oppvarmingen. Inntil gradienten er reversert vil det skje ytterligere varmeoverføring fra den varme kjernen til kjøligere perifert vev.[4]

I alvorlige tilfeller kan etterfall føre til kollaps etter redning,[5] men har ikke vist seg å være av noen klinisk betydning for oppvarming av den hypotermiske pasienten.[4] Etterfall observeres ikke ved gjenoppvarming av alle hypotermiske pasienter. Det er mer vanlig hos pasienter som raskt ble nedkjølt eller oppvarmet. Etterfall har vist seg mindre vanlig hos pasienter der oppvarmingen var forsinket, eller når nedkjølingen var langsom og langvarig.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ranhoff, Anette Hylen (10. mars 2002). «Aksidentell hypotermi hos eldre». Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Besøkt 12. mai 2024. 
  2. ^ «Metodebok». metodebok.no. Besøkt 12. mai 2024. 
  3. ^ Savard, G. K. (1. januar 1985). «Peripheral blood flow during rewarming from mild hypothermia in humans». 
  4. ^ a b «Hypothermia And Other Cold-Related Emergencies: Pathophysiology». Besøkt 16. januar 2016. 
  5. ^ «Hypothermia, Prevention, Recognition, Treating Hypothermia A life saving skill.». Arkivert fra originalen 2. desember 1998. Besøkt 17. januar 2016. 
  6. ^ Webb, P. (1. februar 1986). «Afterdrop of body temperature during rewarming: an alternative explanation». Journal of Applied Physiology. 60 (2): 385–390. PMID 3949643. doi:10.1152/jappl.1986.60.2.385.