Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)

Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)
	Åpning av «Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)» på Oslo S 10. mai 2014.
Kunstner	Trond Hugo Haugen
År	2014
Teknikk	Fotografi
Dimensjoner	× cm

«Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)» er et fotografi som viser 112 mennesker i Rikssalen på Eidsvold Verk i 2014, der Norges Grunnlov ble utformet og vedtatt. Kunstverket er laget av Trond Hugo Haugen. Fotografiet er en parafrase av det kjente norske historiemaleriet «Eidsvold 1814» av den norske maleren Oscar Arnold Wergeland (1844-1910).

Historikk og motiv[rediger | rediger kilde]

Fotografiet var del av utstillingen 1814 Revisited - the part is still present^[1] som vist på Eidsvoll Verk i forbindelse med grunnlovsjubileet 2014. Verket ble også vist på fasaden til Oslo S i regi av KORO^[2]. Opptak var i Rikssalen 2. februar 2014 med fotograf André Severin Johansen.

Motiv[rediger | rediger kilde]

Motivet viser en statistisk riktig gjengivelse av den norske befolkning anno 2014, oppstilt etter maleriet «Eidsvold 1814». Blant 112 mennesker er både synlige statistikk som kjønn og alder samt mindre synlige deler som blant annet legning, tro, utdanning, yrke, sivil status, inntektsgrunnlag og etnisitet.

Lyset, perspektivet og rommet er tilsynelatende det samme som maleriet, men utført i to ulike medium og i et rom som har blitt endret flere ganger, sist til jubileet i 2014. I fotografiet er det elementer som refererer til maleriet, men podiet foran forsamlingen er tomt. På bordet, som i det opprinnelige bildet er dekket av dokumenter, ligger kun en sammenbrettet duk.

Bøndene utgjorde størsteparten av befolkningen i Norge i 1814 og bondekampen var en viktig del av den tidlige demokratiutviklingen i Norge. Det var 37 bønder i Riksforsamlingen, 200 år etter - i fotografiet - er det kun plass til én. Én i fotografiet er same, mens det som kjent ikke deltok representanter fra de nordligste delene i 1814. Flere personer har både tydelige og mindre tydelige referanser til personer i maleriet. I maleriet er rundt 70 av de 112 representantene til stede. Det var ikke kvinner med i Riksforsamlingen.

Rikssalen fremstår slik den ble renovert til Grunnlovsjubileet 2014. Det tildekte vinduet i bakgrunnen er hentet fra Oscar Wergelands første kjente skisse fra 1882. Det var ikke gardiner i salen i 1814. Wergelands rokokkomøbler stod aldri i Rikssalen og er erstattet med originale møbler fra bygningen i 1814.

Det ligger to bøker fremst i fotografiet: Skammens historie av Thomas Vestgården og Sigmund Aas, utgitt 2014, og Tillit i Norge av Helge Skirbekk og Harald Grimen med flere, utgitt i 2013.^[3]

Innhold[rediger | rediger kilde]

Fotografiet «Et riksportrett (etter Eidsvold 1814)» knytter rommet Rikssalen og fortellingen om maleriet «Eidsvold 1814» sterkere sammen ved å ta i bruk rommet som representant for historien og fylle det med et samtidig innhold, med klare referanse til maleriet av Oscar Wergeland.

Maleri skildrer Riksforsamlingens møtevirksomhet en spesifikk dag, 11. mai 1814, men bærer med seg en større historie: Det er malt i årene 1882-1884, mens nasjonen var i en helt annen politisk situasjon med strid rundt innføring av parlamentarismen. Bildet ble grunnlaget for flere rekonstruksjoner av Carsten Ankers ballsal, med første forsøk i 1897. Maleriet er også malt i en tid da malerkunsten var på ideologisk flyttefot til Paris, og det inneholder en rekke interessante kunstneriske fortolkninger og perspektivforskyvninger.

Fotografiet er del av kunstprosjektet «Et riksportrett» som består av flere arbeider.^[4]