Skammens historie
| Skammens historie | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Thomas Vestgården, Sigmund Aas | ||
| Utgitt | 2014 | ||
| Forlag | Cappelen Damm | ||
Skammens historie: den norske stats mørke sider 1814–2014 er en norsk sakprosabok av Thomas Vestgården og Sigmund Aas, utgitt av Cappelen Damm forlag.[1] Boken omhandler menneskerettighetsbrudd og overgrep begått av den norske staten gjennom 200 år.[2][3] Boken fikk mye oppmerksomhet da den utkom i februar 2014.[4][5][6][7]
Skammens historie førte til at stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Snorre Valen fra Sosialistisk Venstreparti lanserte et representantforslag i Stortinget. Forslaget gikk ut på at Stortinget skulle be regjeringen sørge for å avdekke identiteten til de rundt 50 personene som var gravlagt i en anonym massegrav ved Ris kirke i Oslo, samt undersøke om lignende massegraver fantes andre steder i landet.[8]
Skammens historie er synlig på Trond Hugo Haugens fotografi Et riksportrett (etter Eidsvold 1814),[9] som i 2014 hang på Oslo S i forbindelse med grunnlovsjubileet. Bildet tar utgangspunkt i Oscar Wergelands berømte maleri «Eidsvold 1814».
Boken ble skrevet med arbeidsstipend fra stiftelsen Fritt Ord[10] og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Norgeshistorien vi helst vil glemme». www.aftenposten.no. 15. februar 2014. Besøkt 28. desember 2021. «Sigmund Aas og Thomas Vestgården har skrevet bok om den norske stats mørke sider siden 1814 i forbindelse grunnlovsjubileet i 2014.»
- ^ Rognlien, Jon (17. februar 2014). «ANMELDELSE: Fy deg, slemme Norge». dagbladet.no (norsk). Besøkt 28. desember 2021. «Det er to unge menn som har skrevet boka, begge med mastergrader i sosialvitenskaper, begge med fartstid i Amnesty International, avdeling Blindern, Oslo. (---) Boka behandler et bredt spekter av betenkeligheter. Vi får møte torturmetoder og bødler fra 1800-tallet, med brutale overdrivelser i strafferammer og soningsvilkår — og trådene derfra fram til vårt tids justismord. Vi får kjennskap til fortidens trangsynte sensur av frilynte og antireligiøse skrifter, skrevet av folk som gikk inn for «den frie kjærligheten», som det dengang het. Vi møter tyskertøser og frontsøstre, vi blir presentert for de sleipe manøvrene rundt Nortraship-fondet, vi får se hvordan de beryktede beredskapslovene ble til.»
- ^ Sandberg, Axel (17. mai 2014). «Statens skrekkelige historie». www.abcnyheter.no (norsk). NTB Tema. Besøkt 28. desember 2021.
- ^ Sigvartsen, Ana Leticia (17. februar 2014). «– Barn ble utsatt for lobotomi». NRK. Besøkt 28. desember 2021. «I år feirer vi 200-årsjubileet for Grunnloven. Bokdebutantene Thomas Vestgården og Sigmund Aas vil ikke ødelegge festen, men har ikke noe imot å jekke den ned et par hakk.»
- ^ «Skammens historie». NRK Ekko. 18. februar 2014. Besøkt 28. desember 2021. «Forfatterne bak boken "Skammens historie. Den norske stats mørke sider 1814-2014", Thomas Vestgården og Sigmund Aas, gjester Ekko.»
- ^ «Ber Norge justere selvbildet». Journalen. Oslo Met. 20. februar 2014. Besøkt 28. desember 2021. «Feiringen av grunnlovsjubileet ble nylig sparket i gang med storslått markering på Eidsvoll, og gjennom 2014 skal vi virkelig få merke at Norge fyller 200 år som stat. | Men ikke alle er like begeistret for den store grunnlovsfesten. Forfatterne Sigmund Aas og Thomas Vestgården ser gjerne at selvhyllesten i festtalene nyanseres litt, og i den nylig lanserte boka “Skammens historie: Den norske stats mørke historie 1814-2014” trekker de frem sider ved norsk historie som kanskje nevnes litt for sjelden: Historier om statlige overgrep, maktmisbruk og mørke øyeblikk.»
- ^ Endresen, Ole Kjeldsberg (13. mars 2014). «Han har snudd det norske glansbildet». Østlandets Blad (norsk). Besøkt 28. desember 2021. «Sigmund Aas (30) fra Kolbotn tar sammen med Thomas Vestgården del i årets 200-års feiring av grunnloven. | De har skrevet bok om det, men har snudd glansbildet og kaller boken «Skammens historie» (Cappelen Damm), en 200-års beretning om de svakes norgeshistorie.»
- ^ «Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Snorre Serigstad Valen om umerkede graver». Stortinget (norsk). 6. mars 2014. Besøkt 28. desember 2021. «På Ris gravlund i Oslo ligger en anonym massegrav. I denne graven er over 50 mennesker stedt til hvile. Taternes landsforening har mistenkt at graven inneholder romanifolk man ikke vet hvor er blitt av. Samtlige av de gravlagte hadde bakgrunn som pasienter ved Gaustad sykehus, et sted hvor både lobotomi og tvangssterilisering ble gjennomført. Dødsårsakene er ikke kjent, heller ikke hvem menneskene var. | Ifølge Sigmund Aas og Thomas Vestgården, som har skrevet boken «Skammens historie – Den norske stats mørkere sider 1814–2014», vil ikke norske myndigheter gjøre kjent navnene på dem som er gravlagt ved Ris gravlund. Boken belyser et arbeid med å forsøke å finne mer informasjon. Forfatterne viser til konkrete historier om mennesker som blir innlagt ved Gaustad sykehus, og som forsvinner. Familiene vet ikke hva som har skjedd med dem.»
- ^ «ET RIKSPORTRETT». riksportrett.no. Besøkt 28. desember 2021.
- ^ Fritt ord: Bevilgninger i mars 2012 : Søknader om kr 100000 eller mindre Arkivert 13. januar 2014 hos Wayback Machine.
- ^ Norsk faglitterær forfatterforenings stipend 2012 Arkivert 13. januar 2014 hos Wayback Machine.