Erik Hammer
| Erik Hammer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1827 | ||
| Død | 7. mai 1875 Bergen Drap | ||
| Beskjeftigelse | Fengselsinspektør | ||
| Barn | Hans Gudbrand Hammer | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Erik Madsen Hammer (født 1827, død 7. mai 1875) var fengselsinspektør ved Tukthuset i Bergen.
Han kom opprinnelig fra Østerdalen. Hammer ble knivdrept av den innsatte omstreiferen og tateren Jakob Alexander Wallin, da han jobbet som inspektør i Bergen Tukthus. Saken gikk helt til Høyesterett, men Wallin ble dømt i alle instanser og benåding ble avslått. Kongen undertegnet dødsdommen. Wallin angret på drapet, og sendte en siste hilsen til Hammers enke Christiane, som hadde vært forberedt på å møte ham i tukthuset. Wallin ga det fineste han eide; et verktøyskrin, til Hammers eldste sønn, Hans Gudbrand Hammer, som senere ble overingeniør ved Dovrebanen. Enkefru Christiane Hammer (født Berg) flyttet fra Tukthuset til Nye Sandviksvei 41 med hele familien. Stortinget bevilget henne en pensjon på 200 spesiedaler, og det ble innsamlet penger privat. Til sammen kom dette på 1400 spesier. Hun hadde syv barn, og to av disse var syke.
Wallin ble den tredje siste som ble henrettet i Norge i fredstid. Han ble offentlig halshugget på Nordnes i Bergen, 25. januar 1876. Henrettelsen er skildret i boken Paa Vandring (1882) av den bergenske forfatteren John Paulsen.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Slektstre: «Erik Madsen Hammer og hans etterkommere» av Eivind Hammer, September 1964 Utgiver: Katrine Hammer 2011 hos flickr.com
- Christopher John Harris (desember 2001). «En offentlig halshogging i Bergen for 125 år siden». Digitalarkivet, Statsarkivet i Bergen. Arkivert fra originalen 14. august 2012. Besøkt 23. mai 2019.
- Christopher John Harris (1. november 2001). «Barbari i Bergen - kilder fra Bergen Tinghus». Arkivverket. Arkivert fra originalen 18. april 2017. Besøkt 23. mai 2019.