Ercole Gonzaga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ercole Gonzaga

Ercole Gonzaga (født 23. november 1505 i Mantova i Italia, død 3. mars 1563 i Trient) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var biskop av Mantova.

Han ble kreert til kardinal i mai 1527 av pave Klemens VII. Det var hans første konsistorium.

Han var nevø til kardinal Sigismondo Gonzaga. I 1520 (eller i 1525 hadde onkelen avstått bispesetet i Mantova til Ercole.

Til tross for sin unge alder arbeidet han iherdig for kirkelig reform, særlig i sitt eget bispedømme, og ble assistrert i dette forehavende av sin venn kardinal Gian Matteo Giberti, biskop av Verona. Han levde et plettfritt liv, og et av hans verker, "Vitae Christianae institutio", vitner om hans fromhet.

Han utgav en katekisme til bruk for prestene i bispedømmetog opprettet et presteseminar, som anbefalt av Tridentinerkonsilet, slik som hans venner kardinalene Gasparo Contarini, Gian Matteo Gilberti, Giovanni Vincenzo Caraffa og andre biskoper hadde gjort selv før konsilet ble sammenkalt.Han finansierte mange unge menns universitetsstudier.

Pavene benyttet ham som utsending ved mange anledninger, blant overfor keiser Karl V og de franske konger.

Ved konklavet 1559 ble det antatt at han skulle bli valgt til pave, men kardinalene ville ikke ha en pave som tilhørte et herskerhus (Gonzagaene regjerte hertugdømmet Mantova).

I 1561 ble han pavelig legat til Tridentinerkonsilet. Til å begynne med møtte han endel motstand, kanskje delvis fordi det ble antatt av mange at han var tilhenger av kommunion under to skikkelser. Paven beholdt ham i vervet selv om han helst ville ha trukket seg. Han døde av feber under konsilet.