Eminense

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hans eminense er den alment aksepterte tittel for en kardinal i Den katolske kirke.
(Portrett av kardinal Bernardino Spada, av Guido Reni, ca. 1631.)

Eminense (fra latin eminentia, «fremragende», jfr. eminent) er en protokollær tittel for enkelte høye geistlige, særlig kardinaler, i Den katolske kirke. Det kommer opprinnelig fra det bysantinske hoffet, hvor det ble brukt som tiltaleform for keiserens nærmeste rådgivere.

Fra 600-tallet kunne tittelen høres innen den katolske kirke om kardinaler og dessuten om vanlige biskoper, men for de sistnevbnte bortfalt bruken og ble erstattet av den protokollære tittel eksellense.

Også geistlige kurfyrster og Malteserordenens stormester kunne bruke tittelen. Den 19. juni 1630 regulerte pave Urban VIII kardinalenes titler slik at eminense ble protokollært enerådende. Før da var den vanlige tittelen illustrissime. Malteserordenens stormester fikk føre blandingsformen Hans eminente høyhet.

Ordet kjennes også fra uttrykket «grå eminense», om personer som virker i kulissene. Også det uttrykket har en klerikal opprinnelse.

Erkebiskoper i den ortodokse kirke kalles også eminenser.