Emilia Plater

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Emilia Plater i et 1908 litografi basert på et maleri av Carl Mayer.

Komtesse Emilia Plater (13. november 18061831) var en revolusjonær fra Storfyrstedømmet Litauen. Hun kjempet i novemberoppstanden og regnes for en nasjonalhelt i Hviterussland, Litauen og Polen, som tidligere var deler av Det polsk-litauiske samvelde.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Emilia Plater ble født i Vilna (Vilnius) i en aristokratisk familie av foreldrene Franciszek Ksawery Plater og Anna née Mohl. Hennes foreldre ble skilt da hun var ni år gammel og hun ble oppfostret av fjerne slektninger i Plater-Żyberk-familien, på deres familiegods Līksna i Latvia. Hun var en beundrer av Bobolina, en kvinne som ble et ikon for den greske oppstand mot Det osmanske riket, og Jeanne d'Arc. Disse interesser ble fulgt av en interesse for ridning og skyting noe som var svært uvanlig for en kvinne av aristokratisk familie i det tidlige 19. århundre.

I begynnelsen av novemberoppstanden mot Russland var området som tidligere hadde vært Storfyrstedømmet Litauen ikke påvirket av kamper og der var ikke dannet noen enheter mot tsaren. Emilia Plater besluttet å danne de første litauiske partisanenheter selv. Hun klippet sitt hår og utrustet en gruppe frivillige. Enheten bestod av ca. 280 infanteri, 60 kavaleri og flere hundre bønder med krigsutstyr. Fra området Dyneburg (Daugavpils) krysset hun grensen til Samogitia, hvor hun i april 1831 erobret byen Zarasai. Hennes enhet vendte tilbake til Dyneburg, men etter en rekognoseringstur oppdaget de at byen var for kraftig forsvart.

Etter dette kom hun tilbake til Samogitia og vendte seg mot Panevėžys, hvor hennes styrker slo seg sammen med enheten kommandert av Karol Załuski. Kort efter ankom General Dezydery Chłapowski til området med store styrker og tok kontroll over alle enheter som kjempet i det tidligere storfyrstedømmet. I følge en populær myte rådet han Emilia Plater til å tre tilbake og vende hjem. Hun svarte at hun ikke hadde noen intensjon om å ta av sin uniform før fedrelandet var befridd.

Dokument av Emilia Plater, fra 25. mars 1831, hvor hun skrivet at hun slutter seg til novemberoppstanden av kjærlighet til sitt land.

Hennes valg ble akseptert og hun ble gjort til ledende offiser av 1. kompani av det polske 1. litauiske infanteriregiment. Hun kjempet med utmerkelse og ble forfremmet til kaptein, som var den høyeste rang som var blitt gitt til en kvinne på det tidspunkt.

Etter de polske enheter var blitt beseiret av russerne, besluttet Gen. Chłapowski å krysse grensen til Preussen og hvile der. Emilia Plater nektet å følge ordre og besluttet å prøve å bryte gjennom til Litauen for å fortsette kampen istedet. Under dette ble hun alvorlig syk og døde den 23. desember 1831. Hun ble begravet i den lille landsby Kapčiamiestis nær Suwałki (Suvalkai).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]