Elysion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Elysium omdirigerer hit. For albumet av det finske power metal-bandet Stratovarius, se Elysium (album). For sci-fi-filmen fra 2013, se Elysium (film)

Elysion, (gresk Ἠλύσια πεδία, latin Elysium) eller de elysiske (elysæiske) marker, var i henhold til greske og romerske mytologier et paradis, det sted som gode, heroiske og rettskafne mennesker kommer til når de dør. Å «komme til de elysiske marker» er en eufemisme for å dø. Elysion var en seksjon i Underverden. Paradegaten i Paris, Champs-Élysées, betyr direkte oversatt «de elysiske marker» og har sitt navn herfra.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Elysion er et obskurt, dunkelt og mystisk ord som har utviklet seg fra opprinnelig en betegnelse for et sted eller en person som er truffet av lynet, enelysion, enelysios.[1] Dette kunne være en referanse til Zevs, tordenguden, og således kunne det å bli truffet av lynet henspille på en form for velsignelse (truffet) fra Zevs (lynet). Forskere har også foreslått at det greske Elysion kan ha kommet fra det egyptiske begrepet ialu (eldre utgave iaru) i betydningen «gress» med en spesiell referanse til «gressmarker» (egyptisk sekhet iaru / ialu), et paradisisk land med overflod og hvor de døde håpet å tilbringe evigheten.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Burkert 1985, side 198.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Catholic Encyclopaedia - Google-resultater til «Elysian» i Catholic Encyclopaedia
  • Burkert, Walter: Greek Religion, 1985.