Eggemysteriet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Eggemysteriet (engelsk Lost in the Andes!) er en Donald Duck-tegneserie skrevet og tegnet av Carl Barks. Historien ble første gang utgitt i Donald Duck Four Color nr. 223, april 1949.

Handling[rediger | rediger kilde]

I Andeby museum faller en firkantet stein i gulvet mens 4. assisterende vaktmester Donald tørker støv. Det viser seg at det ikke er en stein, men et 100 år gammelt firkantet egg. Etter det man vet, kom «steinen» fra Andesfjellene.

Donald og nevøene Ole, Dole og Doffen drar på ekspedisjon til de innerste avsidesliggende Andesfjellene. Etter hvert finner de en gjemt dal hvor alt er firkantet, også menneskene. I originalutgaven synger den sørstatshymnen «Dixie», mens i den norske oversettelsen synger han: «På Vossevangen der vil eg bu, der veks det kløver yver heia».

Endene finner raskt ut at firkantfolket snakker nynorsk med preg av «vossamaol». Det viser seg at professor Tron Dreyerdal fra Voss (opprinnelig Rhutt Betlah fra Birmingham) bodde i dalen fra 1863 til 1868. Han lærte firkantfolket å snakke nynorsk med vossedialekt. I tillegg lærte han dem å sette pris på alt som har med Voss å gjøre.

Mens de er i dalen, kalt Gufseplassen, blåser Ole, Dole og Doffen tyggegummibobler, noe som er forbudt på stedet. Det er imot loven å produsere runde ting, og den eneste måten for guttene å unnslippe straff er å blåse firkantede tyggegummibobler. De klarer dette ved å lære firkantede kyllinger å blåse tyggegummibobler, og deretter gjemme dem under genseren og late som om de blåste boblene selv.

Reaksjoner[rediger | rediger kilde]

Tegneserien ble utgitt i Norge i Donald Duck & Co nr. 13–17 1963, og ble mye omtalt på grunn av bruken av nynorsk i Vivi Aagaards oversettelse. Donald Duck & Co blir i Norge utgitt på bokmål, og innslaget av nynorsk vakte oppsikt.

Nr. 16 (utgitt 17. april 1963) var det første bladet firkantfolket opptrådte i, og da bladet ble lagt ut på Deichmanske Bibliotek, kom det inn flere protester til biblioteket. Av enkelte nynorskfolk ble det tatt ille opp at nynorsk ble skildret som knapt forståelig, og i det i tillegg ble knyttet til et merkverdig folkeslag i avsidesliggende strøk. Lederen for bibliotekets barneavdeling, førstebibliotekar Rikka Deinboll, la nr. 16 og 17 til side, slik at saken kunne behandles av Det rådgivende utvalg for tegneserier i Norge (DRUFT). 24. april ble DRUFTs avgjørelse offentliggjort i norske aviser. Utvalget kom enstemmig frem til at «episodene ikke kan sies å være diskriminerende for noen norsk språkgruppe». Imidlertid bemerket utvalget at nynorsken var full av feil, «med en blanding av gamle og nye former».

Eggemysteriet har kommet ut flere ganger senere i Norge. Andre utgave var i kjempeboken «Jeg Donald Duck» i 1974, og i denne versjonen snakket firkantfolket bokmål, som de hadde lært av en professor fra Andeby. I alle senere utgaver er det brukt nynorsk igjen, og den eneste forskjellen er at språkfeilene fra originalutgaven er rettet opp.

I ettertid har Eggemysteriet blitt en tegneserieklassiker, og historien har flere ganger blitt kåret til den beste Donald-historien.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]