E. Phillips Oppenheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edward Phillips Oppenheim
Edward Phillips Oppenheim
E. Phillips Oppenheim
Født 22. oktober 1866
London
Død 3. februar 1946 (79 år)
St. Peter Port, Guernsey
Yrke Forfatter
Nasjonalitet Storbritannia Storbritannia
England England
Språk Engelsk
Periode 1887-1943
Sjanger Thrillere, romantiske litteratur
Debut Expiation (1887)

Edward Phillips Oppenheim (født 22. oktober 1866 - 3. februar 1946) var en engelsk forfatter. Han skrev romaner, hovedsakelig romantiske og spenningsbøker.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Oppenheim var sønn av en lærvarehandler, og arbeidet i nesten tjue år i sin fars forretning.[1] I 1892 giftet han seg med Elise Clara Hopkins, som han fikk en datter med. Ekteparet bodde i Evington i Leicestershire fram til første verdenskrig. Da krigen kom, ble han ansatt i informasjonsdepartementet.[1] Takket være sin litterære suksess ble han i stand til å kjøpe et hus i Frankrike og en lystbåt, og senere et hus i St. Peter Port på øya Guernsey. Under den andre verdenskrig var det umulig for familien å benytte huset på Guernsey, som bar navnet le Vanquiédor. Etter krigen fikk han eiendommen tilbake, og døde der i 1946.[1]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Oppenheim debuterte som forfatter i 1887. I årene frem til 1943 utga han over 100 romaner. Han skrev også noveller og teaterstykker. Svært mange av romanene hans er spenningslitteratur; han regnes for å være den første forfatteren av spionromaner slik vi i dag kjenner sjangeren. Et eksempel på Oppenheims spionhistorier er Det forsvundne dokument, som ble utgitt på norsk i 1919. Oversetterens identitet er for øvrig kun oppgitt som «R.H.» på tittelbladet. Denne romanen åpner slik i norsk oversettelse:

«Det var paa et hotel i Wien.
Bellamy og Dorward, den ene spion, den anden journalist - begge vel kjendte størrelser inden den engelsktalende verden - stod foran det brede vindu i sin rummelige privatsalon og saa nedover gaten. Stemningen var tydeligvis trykket. Bellamys ansigt var formørket av tvil og ængstelse. Dorward var ophidset og nervøs. Det vilde være ganske nyt og ufattelig for ham ikke at ha held med sig, og end mere uforstaaelig vilde det være for de ledende kræfter bak de store aviser, han repræsenterte, og i hvis tjeneste han arbeidet. - Bellamy elsket sit fædreland, og hans hjerte var martret av bange anelser.»

Oppenheim skrev også humoristiske skildringer av hverdagslivets små og store tildragelser. P.G. Wodehouse tilegnet i 1930 boken Very Good, Jeeves til Oppenheim.

Den 12. september 1927 var et portrettfoto av Oppenheim førstesideillustrasjon på Time Magazine.[2] I årene 1915-1931 ble det laget tretti filmer basert på Oppenheims bøker.

Oppenheims selvbiografi The Pool of Memory ble utgitt i 1941. I 1957 utga Digby George Gerahty under pseudonymet Robert Standish biografien The Life of E. Philips Oppenheim.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Oversettelser til norsk
  • Millionæren uten penger, oversatt av Edith Øberg, utgitt 1941 [3]
  • Nesten hengt (originaltittel The gallows of chance), oversatt av Øystein Orre Eskeland Oslo 1935[4]
  • Virginia griper inn, oversatt av Peter Bendow, Oslo 1933
  • De underlige gjester i Pensjon Dewar, oversatt og publisert som føljetong i Aftenposten i 1933
  • Félice, oversatt av Hans Krag, Oslo 1932
  • Spillet om friheten, oversatt av Morten Ringard, Oslo 1931
  • Den stjaalne formel, oversatt og publisert som føljetong i Aftenposten i 1930
  • De to menn fra New York, oversatt av Chr. A. R. Christensen, Oslo 1930
  • Gullfuglen, oversatt av Constance Wiel Schram, Oslo 1929
  • Hans eneste chance, Kristiania 1923. Omslag av Gerhard Gjerding
  • Den store Fyrst Shan, oversatt av Aagot Holst, Kristiania 1922
  • Det forsvundne dokument, 1919 [5]
  • Syndernes fyrste, oversatt av P. A. Hansen, Oslo 1919. (Helge Erichsens Forlag)[6]
  • Manden med staalviljen, oversatt av Hanna Dahl, 1917. Omslag av E. Jehmte[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]