E-læring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

E-læring (forkortelse for elektronisk læring) er en interaktiv form for distribuert opplæring, hvor de som lærer får lærestoffet presentert via Internett og svarer på oppgaver via nettet. Eleven får også respons og tilbakemelding på sin oppgavesvar, menyvalg og videre, enten fra et dataprogram eller fra en lærer.

Når undervisningen skjer via mobilt utstyr, som mobiltelefoner eller lommedatamaskiner, blir e-læring gjerne kalt for m-læring.

[rediger] Historie

E-læring har sitt utspring i CD-ROM-kurs, som tidligere på midten av 1990-tallet ble benyttet til datamaskinbasert opplæring. Etter hvert som kapasiteten på Internett økte begynte nettet i stadig større grad bli benyttet som et alternativ til CD-plater som distribusjonsmedium for slike kurs.

Innholdet i kursene på CD-platene var monolittisk, det vil si at de ikke var enkle å dele opp i moduler for ombruk, og ble som regel integrert i selve presentasjonsprogrammet som hadde sitt eget system for navigering mellom leksjonene. Dette var et system som krevde en del utviklingskostnader utover selve læredelen.

Med Internett-distribusjon kom ideen om å skille innholdet fra presentasjonslogikken, og det ble utviklet rene LMS, «Learning Management System», læremiddelsystem eller læringsplattform, som var uavhengige av innhold.

Kursutviklere begynte å lage læremoduler som kunne gjenbrukes (kurspakker uten egne, interne navigasjonssystem) for import til LMS-programmer som tok seg av selv presentasjonen med leksjoner og oppfølging av elevene. Kombinasjonen av slike kurspakker og LMS-nettsteder er det som i dag menes med e-læring.

E-læring har i økende grad blitt tatt i bruk i Norge, spesielt i bedriftsopplæring hvor det er økonomisk og sparsommelig å slippe å sende de ansatte av sted på reise hver gang det er behov for kursing og oppdatering.

[rediger] Læringsplattform

Læringsplattform (LMS) er et kjernebegrep i distribuert undervisning. Et komplett e-læringssystem er sammensatt av et LMS (skolen) og et eller flere e-læringspakker (kursene) med faglig innhold. Det er LMS-et som registrerer elevene, holder orden på pensum og den enkelte elevs framgang, og sørger for at lærestoffet fra riktig kurs kommer til riktig elev til riktig tid.

Lærerne må være med på å utforme og godkjenne kursene, men et e-læringssystem med en god et godt LMS-program krever minimalt med innsats fra både lærere og administratorer etter at det er kommet i gang. Systemet bør likevel gi elevene anledning til å kommunisere med en menneskelig lærer når de har behov for det.

Standarder Det finnes et ferdig sett med standarder for modulær lagring og distribusjon av kurs for opplæring via Internett. Det heter SCORM^TM. Andre standarder er også under utvikling. SCORM omfatter blant annet spesifikasjoner laget av organisasjonen IMS Global Learning Consortium, eksempelvis standardformat for XML-presentasjon av lærestoff. Det finnes gratisprogram på nettet for å pakke lærestoff i SCORM-pakker. Slike kurspakker kan flyttes fritt mellom ulike læringsplattformer så lenge som disse følger de samme standardene.

[rediger] Eksterne lenker

• Distance Learning i Open Directory Project
• Instructional Technology i Open Directory Project
• eLearn Magazine, publisert av ACM
• Creating Good MCQs Et whitepaper av Focalworks
• Paulsen, M. F. 2001. Nettbasert utdanning - erfaringer og visjoner. Oslo: NKI Forlaget.
• Centre for Learning & Performance Technologies, Knowledge, Skills and Tools for the Social Learning Age