Diskusjon:Rettsprinsipp

Siden har en del påstander som trengs å ses på. Vanskelig å se at den har juridisk grunnlag eller historisk grunnlag. Planlegger å se på den når jeg får tid. Stallo (diskusjon) 8. nov 2012 kl. 22:11 (CET)

Omstart for å få artikkelen i samsvar med jussens oppfatning av rettsprinsipper

Siden er nå starta om igjen to ganger. Første omstart ble for jusspråk orientert og med rette kritisert som uforståelig. Har nå funnet flere gode kilder og lest dem grundig. Andre omstart har forhåpentligvis et språk som ikke-jurister kan forstå. Det viktigste har vært å vise hvor uklart begrepet rettsprinsipp og få frem hvor viktig begrepet er i jussen, selv om innholdet altså er uklart.

Den opprinnelige artikkelen manglet helt kontakt med jussen og var ikke mulig å bygge ut på noen fornuftig måte. Artikkelen inneholdt en masse ord som hver for seg var meningsfulle, men satt sammen i setninger ga det hele ingen fornuftig mening. Oppslaget er imidlertid godt, men starten på artikkelen var helt feil og den trengte å startes omigjen, få kontakt med innholdet i begrepet rettsprinsipp og nå kan den forhåpentligvis bygges ut hvis det er behov for det, eller danne grunnlag for å finne artikler om de enkelte rettsprinsipper.

For eksempel inneholdt den formuleringen:

Allmenningsrettens grunnprinsipper er: Bare levende vesener kan ha rettigheter. Ethvert individ har sin arts fulle og udelte rettigheter. Bare mennesker kan ha plikter. Ethvert individ har de plikter han eller hun har påtatt seg ved løfte, avtale, seksuelt samkvem eller skadegjørende handling. Allmenningen skal bevares for kommende generasjoner. Bare avkastningen kan forbrukes. Det skal være fri konkurranse. Redskapsbegrensninger og tidsbegrensninger kan settes. Reglene fastsettes veed flertallsvedtak av dem som deltar i et tiltak.

Allmenningsretten har svært lite med rettigheter som levende vesner. Hva ethvert individ sin art er helt uten betydning for allmenningsretten. Hva seksuelt samkvem måtte ha med rettsprinsipper å gjøre er helt i det blå.

Alle statsdannelser bygger enten på anmeldelsesprinsippet eller inkvisisjonsprinsippet. Norsk statsrett bygger på anmeldelsesprinsippet, EU-retten bygger på inkvisisjonsprinsippet.

EU-retten bygger ikke på inkvisisjonsprinsippet og formuleringen viser at her er det bidragsyter som ikke har forstått ord han eller hun har lest. Dette var helt enkelt ikke riktig og inneholdt så mye rart at det var ikke mulig å bygge en leksikalsk artikkel på.

Gjennom tidene har det utviklet seg mange statsrettslige regler ved konstitusjonell sedvane. De fleste av disse har sin basis i allmenningsretten og regnes som uforanderlige, såsom parlamentarismen og domstolenes prøvelsesrett. Det har vært antatt at det er en regel med samme trinnhøyde at statsregnskapet skal gå i balanse og at eventuelle reserver skal holdes i realverdier, men folket har gjennom flere valg gitt uttrykk for at dette er en regel som er dem revnende likegyldig.

Dette er et sammensurium av enkeltstående ord som hver for seg har grei betydning og noen av dem kan karakteriseres som prinsipper, men sammenstillingen gir ingen mening. Stallo (diskusjon) 20. nov 2012 kl. 11:26 (CET)

Meget godt

Jeg liker din vri, selv om der er mange dubletter i oppramsingen av prinsipper. Som du ser, har jeg brukt * i begynnelsen av ny linje, for å få bedre oversikt. En annen måte er : (kolon) som gir tabulatorvirkning uten punkt foran. Du bør også legge flere lenker inn i artikkelen og kanskje et parentesstikkord til pragmatismen. Hvis det er et mål å vise at prinsipp av samme karakter finnes flere steder i listen, men under litt varierende benevnelser, kan du gjerne utvide forklaringen en smule? Alt i alt synes jeg dette er bra jobbet, og det som gjenstår er pirk. Jeg ble i hvertfall bedre opplyst. --Bjørn som tegner (diskusjon) 20. nov 2012 kl. 12:34 (CET)

Snillt sagt, tusen takk, men det er ikke min vri, dette er juristenes vri, jeg bare slet med å skjønne hva juristene skrev og få det over i mer vanlig norsk. Jeg har lest jusspråk artiklene til de dansa i hodet på meg. Jeg tenker også at dette nå kan utvides med et kapittel om viktige prinsipper hvor det sies noe kort om hva de er, kommer fra osv, men da må en del rettsprinsipp enten få egne hovedoppslag eller så må hovedoppslagene forbedres. Det er en masse rettsprinsipp som ikke står i lista (og ganske mange er veldig viktige) og det er et spørsmål om hvor lang en slik liste kan få lov til å være. Dublettene viser at samme prinsipp kan ha forskjellige navn (som er et selvstendig poeng), den viser at rettsprinsipp kan være mye forskjellig (alt fra prinsippene i en rettsavgjørelse til internasjonale rettsprinsipper), men ja her kan godt komme et kapittel med de virkelig viktige rettsprinsippene. Jeg har mest lyst på at et slikt kapittel med korte forklaringer på viktige rettsprinsipp skal være alfabetisk. Det er søkk umulig å prioritere og å katerkorisere i typer kan også komme ordentlig galt ut. Dette er en større jobb så her er jeg litt i tenkeboksen. Et slikt kapittel vil gi gode muligheter for utvidelse og uttdypning av andre, men som sagt, nå får det hvile litt. Stallo (diskusjon) 20. nov 2012 kl. 12:49 (CET)

Jeg sitter med en følelse av at dette er en artikkel som prøver å dreie artikkelen fra rettsprinsipper til prinsipper generelt, og deretter ender opp med at alle prinsipper er rettsprinsipper – uten noen gang å ta opp det grunnleggende problemet med rettsprinsipper. De er valgte formuleringer og tankemåter som synes opplagte for de involverte (!), men som er ikke er noe annet enn et tilfeldig sett av prinsipper (!) som understøtter den eksisterende kulturs forståelse og tolking av seg selv. Rettsprinsipper er ikke entydige, de er ikke konstante, de kan ikke bevises, og de er ikke objektive. I dette tilfellet målbært ved et tilfeldig utvalg sitater som tildels er sirkelargumenter. Kort sagt er nåværende artikkel mindre leksikonnær enn noen av de foregående, det er mest et utvalg påstander om nåtidig vestlig (norsk) rettsforståelse og hvilken (retts)prinsipper den (norske/vestlige kultur) bygger på. — Jeblad 27. des 2012 kl. 01:39 (CET)

Det har du rett i. Dette er uferdig. Tanken var først å vise bredden i juristenes bruk og så å utvide med et nytt avsnitt som gir korte beskrivelser av viktige rettsprinsipper. Det er slik at dette er innholdmessig luftig, men også veldig viktig i jussen. Legalitetsprinsippet er helt sentralt i forvaltningsretten. Men så er det også slik at jurister kan finne på å kalle det meste prinsippielt når de argumenterer og som du sier så kan det gå i sirkler. Det er ikke en lett materie å trenge inn i. Det jeg butta litt i her er at mange av de viktige rettsprinsippene enten mangler artikler (opportunitetsprinsippet) eller måtte omskrives (inkvisisjonsprinsippet, anklageprinsippet, legalitetsprinsippet, lovprinsippet). Så er det menneskerettsprinsippene, så fant jeg noe som antagelig ikke er prinsipielt (anmeldelsesprinsippet/anmeldelsesprinsipp). inkvisisjonsprinsippet og anklageprinsippet henger sammen med utviklingen av kanonisk rett som er en god del eldre enn inkvisisjonen. kanonisk rett var viktig i utviklingen av Europas rett, men pt er det ikke det som står i oppslaget. Så nå har jeg fått litt mange tråder å nøste i og da fikk rettsprinsipp stå litt på vent.

- Når det gjelder den foregående teksten så beklager jeg, men den hadde lite med rettsprinsipper å gjøre. Ikke godt forankra i juss og behandlingen av rettshistorie og rettsutvikling hører hjemme i andre artikler, det handler om hvordan enkelte rettsprinsipper har utviklet seg. Her er det nok enkelte kildeløse artikler og en del merkverdigheter, i alle fall ganske ufullstendige ting. For egen del så må jeg rett og slett sette meg ned å lese et par bøker om temaet før jeg tør å ta i artiklene som handler om rettsutvikling, rettshistorie og tilhørende rettsfilosofi.

- Bemerkningene er gode å få og ta med seg videre, i øyeblikket er oppslaget prinsipp en pekeside så for å få til en grenseoppgang mellom rettsprinsipp og prinsipper som ikke er rettslige er litt vanskelig. Enda ett problem dukker opp fordi prinsippiell står i motsetning til pragmatisme. Det betyr at her må noe gjøres med flere oppslag. Artikkelen trenger å kunne støtte seg på andre artikler. Stallo (diskusjon) 27. des 2012 kl. 10:19 (CET)