Diskusjon:Psykolog (Norge)

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Denne artikkelen finnes allerede som "psykolog" og bør følgelig slettes. Det er ikke nødvendig med to artikler om det samme emnet. Per Martin 8. jul 2011 kl. 15:53 (CEST)

Du kan bare sette slettemal og kjøre slettediskusjon, se Wikipedia:Sletting. Kronny 8. jul 2011 kl. 16:01 (CEST)

Innholdet i denne artikkelen passer ikke i en generell artikkel om psykolog, som bør ha et globalt perspektiv og ikke bare handle om norske forhold på et overdrevent detaljert nivå. Det står allerede nok om norske forhold i den generelle artikkelen. Denne artikkelen som handler mer detaljert om norske forhold i dag bør derfor gjenopprettes. Skaulan Jgen 20. sep 2011 kl. 15:32 (CEST)

Helsedirektoratets avklaring[rediger kilde]

Helse- og omsorgsdepartementet mottok brev med spørsmål om tittelen sosialpsykolog var beskyttet etter helsepersonelloven. Departementet avgjorde at Helsedirektoratet skulle ta stilling til dette spørsmålet, og oversendte brevet dit for besvarelse på vegne av helsemyndighetene. Helsedirektoratet er forvalter av lov og regelverk innenfor helsesektoren, og dermed forvalter av helsepersonelloven.

I brev av 14. februar 2012 opplyser Helsedirektoratet ved rådgiver Svein Olav Hansen følgende:

"Autorisasjon eller spesialistgodkjenningen utløser en tittelbeskyttelse. Det må foretas en objektiv vurdering av hvilken yrkesbetegnelse som kjennetegner vedkommende gruppe. Slik vil titler som ”jordmor”, ”tannlege”, ”lege” og ”psykolog” være forbeholdt autoriserte utøvere av vedkommende yrke. Helsepersonelloven § 74 markerer at tittelbeskyttelse er en rettsvirkning av autorisasjon, og de beskyttede titlene vil fremgå av bestemmelsene om autorisasjon.

Tittelen sosialpsykolog er ikke en beskyttet tittel etter helsepersonelloven § 74 da den ikke gis egen autorisasjon etter helsepersonelloven § 48 eller spesialistgodkjenning."

Jørgen fra Mosjøen (diskusjon) 14. sep 2012 kl. 00:03 (CEST)

Det er riktig at sammensatte titler ikke er beskyttet på samme måte som tittelen "psykolog", men dette betyr ikke nødvendigvis at det er fritt frem å bruke sammensatte titler. I følge brev fra HOD (jfr. ref i artikkelen) er adgangen til å bruke sammensatte titler begrenset av hpl § 74 og abl § 8. Per Martin (diskusjon) 2. des 2012 kl. 11:55 (CET)
Jeg kan ikke se at en slik setning tilfører artikkelen noe. Som det er forklart i brevet fra Helsedirektoratet (som svarer på vegne av departementet) er det slik at "Autorisasjon eller spesialistgodkjenningen utløser en tittelbeskyttelse". Det står allerede i artikkelen at titler som gir autorisasjon eller spesialistgodkjenning er beskyttet. Enten er en tittel beskyttet eller så den er den ikke det. Sosialpsykolog er f.eks. ikke beskyttet. Det er heller ingen grunn til å skrive sosialpsykolog i gåseøyne. Dette fagfeltet og betegnelsen har vært svært godt etablert i Norge og internasjonalt siden før første verdenskrig og er både eldre og mer etablert enn psykoterapeutenes bruk av diverse titler i Norge siden 1972. Lover og regelverk innen helsesektoren er tittelen sosialpsykolog uvedkommende som Helsedirektoratet presiserer. Sosialpsykologi er først og fremst en gren av sosiologien (hvertfall i Europa). Jørgen fra Mosjøen (diskusjon) 3. des 2012 kl. 06:13 (CET)
Du har rett i at sammensatte titler ikke er beskyttet, og dette har du gjort klinkende klart. Det er kun titler som nevnt i hpl § 48 som er beskyttet (i tillegg til godkjent spesialistutdanning). Derfor er det spesielt viktig at det kommer frem at adgangen til å benytte sammensatte titler er begrenset, på tross av at de ikke er beskyttet. Derfor vil setningen tilføre artikkelen presisjon. Grunnen til at jeg skriver sosialpsykolog med anførselstegn er at jeg mener denne sammensatte tittelen gir inntrykk av at brukeren har autorisasjon, og at bruken av denne tittelen i dag er begrenset til å gjelde personer med autorisasjon som psykolog. Før 1972 var virkeligheten en annen, og tidligere sosialpsykologer kan godt hatt utdanning i andre fagretninger enn klinisk psykologi. Nå har jeg derimot fjernet den setningen og lagt til Kolstad under listen "Psykologer før 1972", siden det ikke er nødvendig med eksempler i artikkelingressen. Den såkalte "tittelkampen" som det refereres til i artikkelen er også fundert i at det ikke er tillatt for andre enn autoriserte psykologer å benytte tittelen psykolog - de kan ikke kalle seg verken organisasjonspsykologer, samfunnspsykologer eller sosialpsykologer. Per Martin (diskusjon) 4. des 2012 kl. 12:25 (CET)
Tittelen sosialpsykolog gir ikke inntrykk av at personen har autorisasjon som noe helt annet fordi sosialpsykolog ikke er en tittel som utløser hverken autorisasjon eller spesialistgodkjennelse men et samfunnsvitenskapelig fag som eksisterte lenge før helsefag-psykoterapien. Adgangen til å bruke sammensatte titler er begrenset på den måten at titler (herunder sammensatte titler) som utløser autorisasjon eller spesialistgodkjenning er beskyttet, som det allerede står i artikkelen. Altså sammensatte titler som er godkjente spesialiteter i helsefaget klinisk psykologi. Alle skjønner at samfunnsfagene sosialpsykologi, organisasjonspsykologi, kulturpsykologi osv. ikke har noe som helst med psykoterapi eller helse å gjøre og følgelig er slike sammensatte titler ikke beskyttet.
Og for å gjøre det fullstendig klart: Titlene "sosialpsykolog" eller "organisasjonspsykolog" m.fl. er ikke beskyttet i Norge. Dette har Helsedirektoratet avklart etter å ha blitt bedt av HOD om å avgjøre dette. Tittelkampen gjelder den rene tittelen psykolog, da det ikke har noe med virkeligheten å gjøre (dvs. språkbruken internasjonalt) å forbeholde ordet én av mange undergrupper av psykologer. Jørgen fra Mosjøen (diskusjon) 4. des 2012 kl. 20:27 (CET)

Tittelkampen handler altså om at svært mange professorer og andre universitetsansatte samt studenter i psykologi i Norge mener det er helt på jordet at en som f.eks. er professor i psykologi og sågar har vært bestyrer for Psykologisk institutt ved NTNU ikke skal kunne kalle seg psykolog. Ikke minst er det slik at et slikt system er noe man ikke finner i noen andre land i hele verden der enhver universitetsansatt og/eller universitetsutdannet på høyere nivå i psykologi selvfølgelig kalles psykolog. Jørgen fra Mosjøen (diskusjon) 4. des 2012 kl. 20:42 (CET)

Nye bidrag om bachelor og master i psykologi[rediger kilde]

Det er lagt til en hel del om bachelor- og masterstudier i psykologi i denne artikkelen. Det er mye bra her, men siden disse psykologiutdanningene ikke åpner for bruk av psykolog-tittelen i Norge hører disse bidragene til i psykologi-artikkelen, eller i nyopprettede psykologi (Norge), bachelorgrad i psykologi- og mastergrad i psykologi-artikkler, og bør således flyttes ut av psykolog (Norge)-artikkelen. Ønsker gjerne tilbakemelding på dette fra flere brukere, og eventuelt administratorer, før jeg eventuelt endrer noe. Slik slipper vi forhåpentligvis utallige revisjoner. Oppfordrer for så vidt den aktuelle bidragsyteren om å engasjere seg i en slik diskusjon, og eventuelt også ta ansvar for å flytte teksten til riktig sted. Det er også noen punkter i teksten som bør vurderes:

- Helsedirektoratet har ikke uttalt at sosialpsykolog-tittelen kan anvendes av mastere, kun at denne tittelen ikke er beskyttet. Adgangen til å bruke sammensatte titler er begrenset, og verken Hdir eller HOD har foreløpig uttalt seg om hvorvidt det er tillatt å bruke sosialpsykolog-tittelen for andre enn autoriserte psykologer.
- Profesjonsstudiet i psykologi har ikke hovedfokus på klinisk psykologi og klinisk praksis, men på teoretisk innføring i psykologi.
- Autorisasjon som psykolog bør være egen hovedoverskrift, og ikke under "Utdanning".
- I følge referansen om oppropet i "tittelkampen" har 800 undertegnet. Dersom dette skal endres til 1000 må ny referanse dokumentere dette.
- Argumentene for og mot ny tittel-ordning bør deles inn i to "hoveddeler" - slik det står nå argumenteres det frem og tilbake.
- I følge lovteksten er det kun psykologer og leger som er unntatt straffebestemmelsen når det gjelder bruk av hypnose. Det blir derfor riktigere å skrive «psykolog» enn «profesjonsutdannede i psykologi» (dette er tross alt bare en mer kronglete måte å si psykolog på).

Per Martin Løken (diskusjon) 14. des 2012 kl. 21:49 (CET)

Kommentar: Hei! Jeg har lagt inn det med bachelor og master i psykologi. Den ene grunnen er som skrevet i wikipedia innlegget om dette emnet; at helsedirektoratet har sagt at eksempelvis "sosialpsykolog" tittelen ikke er beskyttet, derfor kan faktisk en person med master i helse- og sosialpsykologi betegnes som sosialpsykologer. I tillegg kan faktisk personer med eksempelvis bachelor og master i psykologi fra utenlandske universiteter søke om å bli godkjente som psykologer i Norge. Slik er ikke profesjonsutdanningen den eneste utdanningen som gir opphav til psykolog-tittelen. Det er derfor viktig at vi gir kjennskap om bachelor og mastergradene i psykologi da dette faktisk er utdanninger som muligens kan gi opphav til visse psykologtitler allikevel. Det kan også være viktig for personer som ønsker å arbeide som terapeuter at de vet de ulike alternativene som finnes, og at man ikke kan velge bachelor+masterretningen dersom dette er noe man ønsker å arbeide med.

- Profesjonsstudiumet har hovedspesialisering innen det kliniske, da de fleste studiepoengene de avlegger er innen det kliniske (over 60 SP er klinisk praksis eksempelvis). Men det er selvsagt en rekke normalpsykologiske og forskningsrettede fag i tillegg, men det betyr ikke at hovedvekten er på det kliniske. Dette er dog godt, da det er profesjonsstudiumet som gir kompetanse til å behandle, diagnostisere og drive terapi. Om det ikke er slik at dere hadde hovedtyngde på det kliniske likner det vel enda mer på bachelor+masterløpet? ;)

- Autorisasjon ligger som en underoverskrift, og det synes jeg virker mer passende enn at det skal være hovedoverskriften.

- Tittelsaken har over 1000 underskrifter (1084 mer spesifikt), her er kampanjen: http://www.underskrift.no/vis.asp?Kampanje=4328

- Det argumenteres fram og tilbake i argumentasjonene nå ja, men det er fordi flere av motargumentene til endringsforslagene faktisk har konkrete løsninger, så det blir rart at de skal stå åpne uten at det spesifiseres hvordan dette forvaltningsmessig uproblematisk kan gjennomføres?

- Jeg er enig i det du sier om det siste med hypnose-avsnittet (jeg hadde endret det), og synes det bør endres tilbake til "psykolog" igjen, blant annet fordi det faktisk er noen psykologer i norge uten profesjonsutdannelse (fra utlandet som har blitt godkjent i norge eksempelvis). --Madeleinemahin (diskusjon) 14. des 2012 kl. 22:24 (CET)

Hei her også :) Selv om den sammensatte tittelen ikke er autorisasjonsbeskyttet betyr det ikke at det er tillatt for alle å bruke den. HOD skriver at adgangen er begrenset i loven, men unnlater å svare eksplisitt på spørsmålet om det er tillatt å bruke tittelen. Det er jo også derfor utdannede mastere i org.psyk. arbeider for å kalle seg organisasjonspsykologer, noe de (selv sier de) ikke har anledning til i dag. Dersom sammensatte titler hypotetisk sett ikke var adgangsbegrenset kunne hvem som helst kalt seg sosialpsykolog, selv om vedkommende ikke har mer utdannelse enn fullført ungdomsskole - eller barneskole for den saks skyld.
- Selv de med utdannelse fra andre lang må ha autorisasjon for å være psykologer i Norge, men dette er ikke mulig med de bachelor- og masterutdanningene du skriver om i artikkelen.
- Veldig enig i at kunnskap om bachelor og master er viktig, men siden denne artikkelen skal holde leksikalsk standard bør det fortrinnsvis henvises til andre kilder (artikler), siden bachelor og master strengt tatt ikke har noe med artikkelens tema å gjøre. Da passer info om b&m eventuelt bedre inn under den generelle psykolog-artikkelen. Se også tips på din diskusjonsside om opprettelse av nye artikler.
- Profesjonsstudiet består av minimum 360 studiepoeng, og de fleste av disse er ikke rent kliniske. I Bergen er både årsstudiet (60 studiepoeng) og nesten hele første avdeling (frem til i fjor; 150 studiepoeng) forbeholdt teoretisk innføring (alstå ikke klinisk). Jeg er helt enig i at klinisk psykologi bør få mer plass, i og med at vi utdannes til helsepersonell med behandlingsansvar. Klinisk psykologi er derimot det viktigste (og eneste?) innholdsmessige skillet mellom profesjonsstudiet og andre studieretninger innen psykologi i Norge.
- Flott med ny referanse, bruk den i teksten, så er det ikke noe problem :)
Per Martin Løken (diskusjon) 14. des 2012 kl. 22:52 (CET)
Og én ting til: Autorisasjon er et overordnet prinsipp og bør således ikke grupperes under utdanning. Riktignok gis autorisasjon på bakgrunn av utdanning, men i så fall burde også eksempelvis karriere og lønn inn under utdanning. Egen overskrift er tingen her! Per Martin Løken (diskusjon) 14. des 2012 kl. 22:57 (CET)

Hei igjen! :) (Alt jeg skrev ble plutselig borte etter jeg trykket lagre? Jeg svarer raskt på kommentarene i litt tilfeldig rekkefølge igjen! )

- Det med beskyttelse av titler viste seg å være mye mer forvirrende jo mer jeg satt meg inn i saken (jeg heter forresten Madeleine Dalsklev og har være med å fremme at masterutdannede skal få titler ;) ). Noen jurister som har sett på helsepersonelloven har blant annet uttalt at psykologtittelen ikke er beskyttet der, men et annet sted. I tillegg er det som en talsperson fra Helsedirektoratet uttalte i Universitas at f.eks sosialpsykolog tittelen ikke er beskyttet (altså kan MA-utdannede anvende denne tittelen) fordi det ikke refererer til helsepersonellvirke. Derfor virker det litt forvirrende når NPF skriver at det er ulovlig for alle utenom de med cand.psychol utdannelse å bruke noen som helst form for psykolog-tittel. Vi skal uansett undersøke dette nærmere og kan gjerne oppdatere om vi finner ut noe konkret :) Jeg ønsker egentlig at psykologtitlene (også for Ma-utdannede) skal være beskyttede, men skal forhøre meg mer om dette.

- Helt enig i at hovedforskjellen mellom profesjon og master er det kliniske på profesjon og en annen ikke-klinisk spesialisering på master :) Det er en viktig del av hvorfor blant annet jeg ønsker å fremme tittelsaken fordi vi alle studerer psykologi - i den forstand er vi alle psykologer! Men bare i forskjellige områder.

- Kunne kanskje hovedoverskriften være Psykologi (norge)? Det kan være viktig at det står om bachelor og masterutdannelsene da noen kan gå inn på denne artikkelen, kanskje fordi de ønsker å lese om eksempelvis organisasjonspsykologer eller å bli en organisasjonspsykolog, da kan de se at det finnes spesifikke bachelor og mastergrader innen dette selv om det per i dag ikke gir tittelen psykolog. Når det ikke står noe om bachelor og mastergradene kan det gi et misvisende syn av psykologifeltet i Norge. Hva tenker du?

- Skal oppdatere referansen :) --Madeleinemahin (diskusjon) 14. des 2012 kl. 23:15 (CET)

NB! Endret "utanning" til "utdanninger i psykologi" nå, hva synes du om det? Bare endre tilbake om det ikke passer inn.. men tenkte det blir mer tydelig at det er snakk om ulike utdanninger i psykologi (derav både BAMA og profesjon), mens det kommer tydelig fram i avsnittet lenger at profesjon er den eneste retningen i dag som gir opphav til psykologtittel.

Hei igjen! Det var leit, hmm, det kan ha vært fordi jeg endret og lagret før du lagret - i så fall kommer nyeste versjonen i boks øverst, mens ditt bidrag blir liggende i en boks nederst på siden. Hvis det skjer kan du kopiere fra nederste til øverste boks og lagre på nytt, sånn at du ikke mister alt du har skrevet. Ellers funker tilbake-knappen i nettleseren ypperlig når man redigerer på wikipedia :)
Jeg forsto hvem du er, kjente igjen kallenavnet ditt :) Supert at du engasjerer deg på wikipedia også, det er tross alt her 90% av befolkningen søker svar på spørsmål de har. Ja, tittelbeskyttelse er kjempevanskelig, og det er vanskelig å få et klart svar. Jeg har selv fått brev fra Helse- og omsorgsdepartementet og venter nå på nytt svar fra både HOD og Hdir. Psykologtittelen er absolutt beskyttet av helsepersonelloven (jfr. § 48, under punkt t). Sammensatte titler omtales derimot diffust. Jeg er altså helt enig i at den ikke er beskyttet, men jeg vil understreke at dette ikke nødvendigvis betyr at det er tillatt å bruke tittelen - HOD sier at adgangen til å benytte sammensatte titler er lovregulert. De sier bare ikke noe om hvilke sammensatte titler som ikke er tillatt, om noen.
Dersom resultatet av "kampen" blir at vi "deler opp" autorisasjonen, slik at vi kan kalle oss psykologer med ulik forbetegnelse, som klinisk, sosial- og organisasjons-, mener jeg det er viktig å få dette på plass juridisk før man kringkaster tolkninger av loven man kanskje ikke har grunnlag for. Dette kan i verste fall medfører at hvem som helst kaller seg alt bortsett fra klinisk psykolog (også organisasjonspsykolog, sosialpsykolog og idrettspsykolog. Jeg antar at heller ikke dere ønsker dette? Da står jo de kliniske psykologene igjen med beskyttelse av psykolog-tittelen, mens dere ikke har noen form for beskyttelse av deres sammensatte titler. Ja, undersøk dette nærmere, og gi gjerne en tilbakemelding - det hadde vært kjærkomment! Pass på at dere da ikke bare undersøker selve "beskyttelsen", men også adgangsbegrensninger i bruk av sammensatte titler etter f.eks. helsepersonelloven § 74.
Psykologi (Norge) synes jeg er et godt forslag, men merk at dette artikkelnavnet i så fall medfører at den må omhandle også andre områder enn psykologiutdanning (eksempelvis forskning, undervisning, forståelse og lignende). Et annet forslag kan være Psykologiutdanning (Norge) som kan omhandle alle retninger, inkludert årsstudiet, bachelor, master og profesjon. Hva tenker du om det? I så fall kan du trykke på den røde lenken og begynne å skrive på artikkelen. Hvis du trykker på redigeringsknappen i Psykolog (Norge)-artikkelen kan du kopiere det du allerede har skrevet, inkl. formateringer. Uansett hvilket navn på artikkelen du/vi/man velger går det an å legge inn en lenke på f.eks. Psykolog (Norge)-artiklen.

Tillegg: Jeg synes fortsatt disse delene skal flyttes ut, men at vi godt kan lenke til ny artikkel.

Per Martin Løken (diskusjon) 14. des 2012 kl. 23:47 (CET)

Hei!

Jeg synes også forslaget ditt om tittelen "Psykologiutdanning (Norge)" er godt, da kan man inkludere årsstudiumet også ja :) Samtidig kan det stå som det er foreløpig.. jeg tenker også det er viktig å ha med litt om BA+MA løpet i en artikkel om psykolog (Norge) for å rette opp i mulige misforståelser rundt dette.

Helt enig i det du sier om beskyttelse av bindestrekstitlene i psykologi, ønsker heller ikke at dette skal være fritt vilt for alle (uten psykologiutdannelse), så vi skal undersøke dette grundig!

Forresten enig i om-endringen din av første setning, selv om det kan virke litt forvirrende igjen siden masterutdannede ikke kan betegnes som psykologer men de har også psykologiutdannelse ;) Isåfall kan man kanskje presisere det f.eks "(...) som har profesjonsutdannelse i psykologi (eller fra utlandet om det blir godkjent i Norge)? Det i parantes kan spesifiseres bedre kanskje.. men det er kanskje ikke det viktigste.

Jeg skal prøve å finne den røde linken, jeg så ikke den i stad men skal sette meg bedre inn i wikipedia når eksamen er ferdig! Er nok riktig som du sier at det er her de fleste søker opp informasjon ;) --Madeleinemahin (diskusjon) 15. des 2012 kl. 00:04 (CET)

Hei igjen! Den røde lenken var psykologiutdanning (Norge), men som du ser er den nå blitt blå :) Rød lenke (f.eks.: psykologi (Norge)) betyr at det ikke finnes wikipedia-artikkel med det navnet. Nå er den blå fordi jeg har opprettet den som ny artikkel! Har lagt til litt, slik at den kan stå som egen artikkel. Den bør derimot redigeres litt. Blant annet bør den kanskje fylles ut litt mer, siden kun få av utdanningene er omtalt spesifikt. Kanskje bør det skrives mer om bachelor? Det engelske avsnittet må også oversettes til norsk.

Siden den nye artikkelen nå er opprettet har jeg flyttet all teksten din ut av denne artikkelen og inn i den nye, men jeg har laget en direktelenke under punktet "Utdanning", sånn at det er enkelt å finne den utfyllende informasjonen du har skrevet.

Når det gjelder den første setningen i artikkelen her tror jeg den kan stå som den er, siden det presiseres at man må ha autorisasjon. Ingressen bør være kort og konsis, og punktene du tar opp omtales grundig i selve artikkelteksten :)

Jeg skjønner deg godt, har mine to aller siste eksamener rett over jul, så akkurat nå prokrastinerer med både wikipedia og sjokoladetrøffel"baking"!! Lykke til med eksamen, så får du kikke på den nye artikkelen når du har tid. Har på følelsen av dette ikke er siste korrespondanse mellom deg og meg ;) God natt! Hilsen Per Martin Løken (diskusjon) 15. des 2012 kl. 01:38 (CET)

God morgen!

Ok, det ser bra ut! Jeg skal sjekke det ut nå og ordne en oversettelse av det engelske avsnittet så snart jeg har tid. Prokrastinering er tingen ja! haha, det er jo litt bra vi blant annet prokrastinerer om faget vårt i wikipedia da ;) --Madeleinemahin (diskusjon) 15. des 2012 kl. 11:33 (CET)

Revisjon per mai 2013[rediger kilde]

Det er nå fjernet en del debatt fra artikkelen og det trengte den. Artikkelen trenger mere arbeid, språket er ikke godt og den er særdeles tunglest. Artikkelen er praktisk talt ikke kildebelagt med noter. Jeg har nå tatt ut listene over psykologer, de var både unøyaktige og ufullstendige. Dette dekkes av kategoriene. En hel del av avsnittene Karriere og Formell kompetanse ser ut som om de også bør ut av artikkelen, i alle fall slik de nå er skrevet. Artikkelen er vedlikeholdsmerket Opprydning}} og Refforbedre}}} Stallo (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 14:13 (CEST)[svar]

Stallo: har du lite å finne på? Jeg la til en kildehenvisning, men du fjernet den. Du må ytterligere begrunne hvorfor du m ener at "karriere og "formell kompetanse er "uttilstrekkelig". Det er da vitterlig bedre at artikkelen blir låst, enn at du endrer på ting som ikke skal endres på? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Phdkandidat (diskusjon · bidrag) 4. mai 2013 kl. 12:52 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)[svar]
Det er en masse tekniske greier ved å skrive i Wikipedia. Akkurat nå slet jeg med å få svart fordi det ble fjernet diskusjonsinnlegg hele tiden. Jeg har nå fikset noten du ville legge inn, du hadde lagt den inn som ekstern lenke, den skulle ned i noteapparatet, ikke med det sagt at dette er enkelt å få til og noen selvfølge at det blir riktig med en gang. Denne artikkelen trenger en god del mer enn en note for å bli bra, og så er det selve teksten. Det er en ting du bør være oppmerksom med Wikipedia, teksten du har lagret blir ikke borte. Selv om du fjerner en tekst så ligger den fortsatt lagret i historikken og jeg kan love deg at disse historikkene blir lest. Jeg tror nok at det ikke er alle som skriver som er oppmerksom på dette. Jeg hadde ikke tenkt å endre på avsnittene i dag, jeg så at du hadde gjort en forbedring som var god så jeg hadde faktisk tenkt å oppfordre deg til å lese disse avsnittene og se hva du kan gjøre for å forbedre dem. (Og ikke bli lei for usignert på innlegget ditt, praktisk talt alle som er nye vet ikke dette, det er vi så vant til at vi har en egen mal for å fikse det. Selv de erfarne glemmer det så det er ikke noen stor greie, men i ettertid er det greit at de synes hvem som skrev hva). Les artikkelen grundig og se hva du kan gjøre. Når det gjelder noter så hjelper jeg gjerne med å få dem til og til å få inn informasjonen som skal inn. Stallo (diskusjon) 4. mai 2013 kl. 15:16 (CEST)[svar]

Stallo: Hvorfor trengte artikkelen at informasjon om uenigheter rundt tituleringen ble fjernet? Dette er en svært stor debatt, og en viktig del av historien til norsk psykologi. Det blir merkelig å sensurere det fra denne siden. --Madeleinemahin (diskusjon) 1. jul 2013 kl. 09:46 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 4 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Psykolog (Norge). Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. aug. 2017 kl. 10:09 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Psykolog (Norge). Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 26. feb. 2018 kl. 18:33 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Psykolog (Norge). Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 18. apr. 2019 kl. 06:45 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Psykolog (Norge). Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. feb. 2024 kl. 18:45 (CET)[svar]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Psykolog_(Norge)&oldid=24246740»