Diskusjon:Parker i Oslo

Parker i Oslo er en utmerket artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på.

Parker i Oslo var en av vinnerne av Artikkelkonkurransen 2007, en konkurranse med mål å oppmuntre til skriving av fremragende artikler.

Parker i Oslo har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 4, 2008.

Usedvanlig grønn eller bare grønn?[rediger kilde]

Gratulerer med seieren i konkurransen, her ligger et stort og imponerende arbeid bak! Jeg har et par innspill som kan kanskje kan føre til at den blir enda bedre (er novise her, så dette er bare åpne spørsmål). 1. Artikkelen begynner med en påstand om at Oslo er "usedvanlig" grønn, men dette begrunnes ikke (en bruker fjernet adjektivet, men en annen tilbakestilte endringen). Usedvanlig grønn i forhold til andre hovedsteder, andre europeiske byer, andre norske byer? Målt hvordan - parkareal i forhold til boligareal, næringsbygg osv? Artikkelen hadde tjent veldig på å klargjøre dette, siden påstanden er selve anslaget i teksten. 2. Bruken av ordet "ødeleggelsestrang" om fjerning av parkområder i ulike historiske faser, bryter ikke dette med nøytral synsvinkel? Dette kunne lett vært skrevet om slik at poenget i sammenhengen ble beholdt. oaø 25. jan 2008 kl. 15:33 (CET)

Hei, takk for gode innspill. 1. Ordet «usedvanlig» i intro har jeg tatt ut inntil videre, og kommer tilbake med drøfting og begrunnelse, ev. annen formulering. 2. «Ødeleggelsestrang» er byttet med «hærverk» ett sted for å unngå at ordet misforstås slik du har gjort. Formuleringen var ikke god nok. Det er altså snakk om folks ødeleggelse av vegetasjon, benker osv. i parkene, ikke fjerning av parkområder. Er det flere steder det bør klargjøres? Helge Høifødt 26. jan 2008 kl. 11:33 (CET)

Hei, hovedgrunnen til at jeg misforsto var nok at jeg ikke leste grundig nok første gang. Men det kan også forvirre litt at temaet folks ødeleggelse/hærverk dukker opp litt ut av det blå i denne setningen: "Parkvesenet mente at ved å anlegge robuste, pene anlegg og fjerne gjerder rundt parkene ville folk sette pris på tilliten og ødeleggelsene ville bli redusert." Problemet hærverk nevnes her for første gang. Det hadde vært klargjørende med en setning rett før dette eller tidligere i artikkelen som lanserte dette som et vedvarende tema i parkhistorien.oaø 28. jan 2008 kl. 16:23 (CET)

Bakgrunnen for å begynne artikkelen med «Oslo er en usedvanlig grønn by» er som følger:

1. Jeg har tenkt på andre byer med samme innbyggertall (tettstedet Oslo har vel 800 000) eller noe større. Mye mindre byer har mindre kamp om arealene og lettere for å ha vegetasjon og grønne områder over hele byen, og blir derfor ikke egnet for sammenlikning.
2. Parkdekningen er god: cirka 95% av befolkningen har et grønt område innen 300 meter fra bolig, cirka 89% en grønt område på minst ti dekar størrelse. Jeg har ikke data for andre byer (lenken til Sustainable cities er råtten, se Oslo kommunes side for prosessen rundt at Oslo fikk prisen Europeisk bærekraftig by 2003 1 og 2). Men jeg kan vanskelig skjønne at ikke denne parkdekningen er god ift. andre byer.
3. I den tette byen (indre by, se def. i artikkelen) er parkdekningen meget god på det meste av østkanten, der de tetteste og mest usunne boligene ligger, mens vestkanten et godt stykke på vei erstatter parker med forhager, gateplantinger og villaområder med hager som veksler med kvartaler med bygårder. At parker historisk er fordelt slik at det bidrar til å utjevne levekårsforskjeller gjør byen totalt sett grønn for veldig mange.
4. Det grønne turveinettet var da det kom (fra 1930-tallet, turveiplan 1949) internasjonalt kjent som et foregangstiltak i parkpolitikk. Det er fremdeles en del lenker i planen som mangler, men nettet dekker byen godt og bidrar til å binde parker og andre grønne områder sammen og til Marka og fjorden, og dermed øke bruksverdien.
5. Oslos drabantbyer er gjennomgående grønne, både med store plener og trær. Det er i høy grad slik at store parkeringsarealer og næringsarealer preget av asfalt og betong er plassert unna boliger. Da de tidlige drabantbyene ble bygget var det en del tut og kjør med dårlige budsjetter, som gjorde at det ble billige løsninger med store, opplevelsesfattige plener. Men senere drabantbyer er til dels meget gode på dette området og mange ligger nær Marka, så jeg mener byens drabanter helt klart bidrar til å plassere Oslo godt i forhold til andre store byer.
6. Akerselva og de byøyene som er fritt tilgjengelige, er perler, som ikke er unike - mange store byer har tatt odt vare på elver som renner gjennom byen - men godt utnyttet som potensialer. De andre elvene (Alna med flere) er i ferd med å bli fint opparbeidet som bidrag til den grønne byen.
7. Den lave tettheten gjør at det er mange villaer nær sentrum og at det er mange områder der det er mulig å plante trær og legge gress. Det gir svært få områder preget av «steinørken».
8. Den tette byens alder (bygget i stor utstrekning i tiårene før 1900) gjør at mange trær er store og tar tilsvarende oppmerksomhet. Bilder fra byen tidlig på 1900-tallet viser hvordan bygningene da tok relativt mye mer oppmerksomhet i forhold til trær.
9. De grønne, bortimot uberørte åsene som omkranser byen og Marka er helt unikt for Oslo – og det er størrelsen og den frie tilgjengeligheten som gjør susen her. Mange store byer har vakre landbruksarealer og noe skog rundt seg, men ikke så fritt tilgjengelig for friluftsliv på nesten alle kanter som Oslo.

Jeg ser i grunnen ikke noen relevant målestokk for grønn by der Oslo scorer dårlig. Med suveren score på pkt. 9 og god score på pkt. 2-8 mener jeg det er godt grunnlag for å si at Oslo er en usedvanlig grønn by. Den høye bruken av de grønne områdene og tilfredsheten med de grønne områdene peker i samme retning (se bærekraftrapportering 2007 sidene 20, 60 og 61 (3). Hvordan vurderer du denne argumentasjonen? Er det udokumentert å si at Oslo utmerker seg med å være en grønn by? Har du en formulering du synes dekker bedre? Burde jeg skrive et avsnitt om parkdekning og de forholdene jeg har tatt opp i de nummererte punktene? Hilsen Helge Høifødt 28. jan 2008 kl. 23:11 (CET)

Ja, det er jo meget overbevisende argumentert og dokumentert. Dette blir kanskje flisespikkeri, men hva med å skrive "svært" istedenfor "usedvanlig" grønn? Et par forslag om hvor du kan putte inn noe av denne dokumentasjonen: hva med etter andre avsnitt i innledningen (men bare et kort avsnitt, ellers ødelegges flyten i teksten), og så kanskje noe utdypende helt mot slutten? oaø 3. feb 2008 kl. 19:43 (CET)

Jeg vet ikke om det kan være til noen hjelp, men jeg kom over en artikkel i en avis hvor endel byer var listet opp etter antall kvadratmeter urbant grøntområde per innbygger. Resultatene for byene som var tatt med var:

Washington - 50
Zürich - 35
Haag - 27,7
Amsterdam - 27
Wien - 20
Warszawa - 18
Sofia - 15
Berlin - 13
London - 9
Roma - 9
Paris - 8
Gjennomsnitt Europa - 7 (vet ikke om det menes Europas hovedsteder eller hvilket utvalg av byer det er)
Thessaloniki 2,7
Athen 2,5

Hvis det finnes noe lignende tall for Oslo, ville det vel kunne være en objektiv referanse for at Oslo er en grønn by. Wikijens 19. mai 2009 kl. 10:10 (CEST)[svar]

Nødvendig med |right|?[rediger kilde]

Merkingen med |right| i bildelenkene er tatt vekk. Min erfaring er at det normalt ikke gjør noen forskjell på visningsmodus, men på utskrift gjør det ofte en stor forskjell ved at teksten blir liggende bak bildet, og jeg har løst mange slike problemer med å sette på |right| eller tilsvarende center og left. Helge Høifødt 7. feb 2008 kl. 17:25 (CET)

Da må jeg bare beklage. Min erfaring (ved å studere andres kommentarer om dette) er at det ikke er nødvendig, og derfor fjernet jeg like greit alle sammen. Bare å legge inn igjen hvis dette skaper problemer, eventuelt kan jeg gjøre det. Mvh Tpb 11. feb 2008 kl. 11:18 (CET)

Hvorfor...[rediger kilde]

begynner artikkelen med "Parker i Oslo er en oversiktsartikkel..." det vil si at den beskriver seg selv? Ville det ikke være bedre å begynne med noe slikt som "Oslos parker utgjør en viktig del av bylandskapet..." osv.? --Leifern 27. feb 2008 kl. 16:32 (CET)

Det er fordi det er en regel (konvensjon) på wikipeedia at artiklene begynner med artikkelens tittel (oppslagsordet). Jeg lot først artikkelen begynne med «Oslo er en grønn by....» men fikk hint om å la den begynne med «Parker i Oslo ...». Helge Høifødt 27. feb 2008 kl. 22:42 (CET)

Den delen forstår jeg - det jeg ikke forstår er at det står "er en oversiktsartikkel." Det er nemlig ikke en konvensjon eller regel i Wikipedia at en artikkel beskriver seg selv som en artikkel. Jeg ville istedet foreslå at det står "Parker i Oslo utgjør en viktig del av bylandskapet", eller noe slikt. --Leifern 28. feb 2008 kl. 16:40 (CET)

Takk for godt innspill. Jeg har endret introen og den ble klart bedre. Helge Høifødt 28. feb 2008 kl. 17:43 (CET)

Langøyene[rediger kilde]

Har lagt til et par ord om Langøyene, rent formelt er det feil fordi Langøyene tilhører Nesodden, men det er Oslo kommune som disponerer øyene, har formet de, fergen går fra Oslo osv. Det er heller ingen på Nesodden som ser på Langøyene som sine, så de bør nevnes her. mvh - Ulf Larsen 27. feb 2008 kl. 19:56 (CET)

Enig. Har flikket litt på teksten. Helge Høifødt 27. feb 2008 kl. 21:46 (CET)

Artikkelens struktur - særlig i engelsk oversettelse[rediger kilde]

I nomineringsprosessen til utmerket skrev UlfLarsen: I forbindelse med oversettelse til engelsk har jeg sett på strukturen i artikkelen og undres over om en bør bytte litt om. Nå er det først en innledning, så kommer flere tabeller om parker og så først etter det kommer det tekst om samme. Det slår meg at det hadde gitt artikkelen mer flyt om tabellene over parker hadde kommet sist, eller lenger ned. Jeg syns at hovedbidragsyter (og andre) bør tenke litt på dette. mvh - Ulf Larsen 18. feb 2008 kl. 13:11 (CET)

På norsk holder jeg på at det å ha tabellen først med oversikt over alle parkene, de fleste med lenke til utdypende enkeltartikkel, er en god start. Men på engelsk, der det naturlig ikke vil være utdypende artikkel på noen stor andel av parkene, og mange lesere ikke har noe kjennskap til byen og parkene når de starter lesningen, kan det fungere best å ha tekstkapitlene først, og så tabellen til slutt, som et referansemateriale. Det vil nok her og der skape behov for å bruke litt flere ord på å gi kontekst enn i den norske, men det går jo an å få til. Så jeg går inn for å beholde strukturen på norsk og snu rundt på engelsk, slik at List of parks legges til slutt, før References. Helge Høifødt 27. feb 2008 kl. 22:38 (CET)

Er denne setningen relevant for artikkelen?[rediger kilde]

I forbindelse med oversettelse til engelsk har jeg sett på denne setningen:

«Den sydøstlige delen av Kvadraturen var et rikt strøk der man så og ble sett, frem til vestkanten begynte å ta form bak slottet fra 1850-årene, og området ved den vestlige delen av Karl Johans gate overtok rollen i løpet av årene frem til 1890-tallet.»

Informasjonen er sikkert korrekt, men er det relevant for en artikkel om parker? Kanskje det kan omskrives så det knyttes tettere til kjernestoffet? mvh - Ulf Larsen 16. mar 2008 kl. 17:53 (CET)

Hopp gjerne over setningen, så skal jeg se nærmere på det hjemme igjen etter påske. Er jo enig i at den ikke er godt nok knyttet til artikkelens tema. Helge Høifødt 17. mar 2008 kl. 11:44 (CET)

Børshagen lå da den ble anlagt ved byens fiskemottak, en tollvakt, og vis-a-vis tømmerlagrene på utstikkerne i Bjørvika. I dag er dette et ganske rufsete strøk. Begge deler er nok ganske godt kjent. Jeg mener det forsvarer plassen å fortelle at dette faktisk var boligområdet for de velstående da byens første park ble anlagt her, og hvor lenge denne statusen som sted for de velståendes boliger og promenade varte.

På engelsk må jo du som gjør en svær jobb med oversettelse ha mulighet til å forkorte og redigere, uten at jeg som artikkelforfatter skal ha noe avgjørende ord. Men jeg er interessert i at vi kan diskutere endringer endringer, slik som her. Helge Høifødt 24. mar 2008 kl. 19:53 (CET)

Hei, du har et klart poeng ved at strøket hadde en annen karakter på den tiden, men tror det hadde vært mulig å få det klarere, kanskje også koblet til at området i dag dels er slitent og dels kun er kontorer - det er derfor nødvendig å kjenne dette for å forstå parkens funksjon. mvh - Ulf Larsen 25. mar 2008 kl. 13:19 (CET)

Denne setningen:

«Mot vest og Karl Johans gate ligger høydene Abelhaugen og Nisseberget. En rekke viktige statuer og skulpturer står i den 225 mål store parken.»

-skal det ikke være Mot øst..., tror det er byttet om på himmelretningene her. mvh Ulf Larsen 27. mar 2008 kl. 06:01 (CET)

Fy. Takk for at du er våken! Helge Høifødt 27. mar 2008 kl. 08:01 (CET)

Denne setningen:

«Serveringsstedet Frizners paviljong åpnet 1864.»

Når jeg googler ordet Frizner finner jeg ingen, derimot får jeg tilslag på Fritzner, kan det være det mangler en bokstav der? Håper ikke du syns jeg er en plage, men når man oversetter finner man often saker, og da syns jeg det er greit å ta det fortløpende. mvh - Ulf Larsen 27. mar 2008 kl. 16:46 (CET)

Hei, jeg synes det er helt topp at du både kvalitetssikrer innholdet, språkvasker og oversetter til engelsk! Tanken på faktiske feil er plagsom, men det er ikke realistisk å unngå feil uten andres kritiske, konsentrerte gjennomlesning. Så det du gjør er bare inspirasjon for meg. Fritzner med t kan bekreftes i en så nærliggende kilde som Oslo byleksikon, så der har jeg vært litt slapp. Du har selvfølgelig rett. Helge Høifødt 29. mar 2008 kl. 09:47 (CET)

Øst <-> vest[rediger kilde]

Hei. Fin artikkel, med mange interessante underartikler. Imponerende. Jeg reagerer på en ting: "Østkanten har vært prioritert og har mange store parker, mens deler av den tette byen på vestkanten (Majorstuen, Frogner) har mindre god parkdekning."

Syns det er rart at spesielle områder på vestkanten med mindre god parkdekning blir trukket fram spesielt i innledninga, mens Østkanten kun omtales som et generelt hele med god parkdekning. Hva med området Lodalen/"Søndre Gamlebyen"/Ekebergskrenten. Dette ligger i øst, og er totalt nedbygd av jernbaneskinner, veier og opptil 10 etasjes blokker kloss inntil verneverdig bebyggelse. Tidligere friarealer i dette området er i seinere tid omregulert over en lav sko, solgt og utbygd. (Dette gjelder sikkert også andre områder. Presset på friarealene er sterkt, og kommunen selger stadig unna.)
Vil også tilføye at de store påkosta byparkene ligger på vestkanten, jf. Vigelandsparken og Slottsparken, Spikersuppa, St. Hans Haugen. Parkene på Østkanten bærer i større grad preg av å være ei grønn slette eller noe i den retning, og dermed lettere å få omregulert, da de ikke er tilrettelagt slik at folk opplever friarealene som reelle parker, og tar dem i bruk.
På 1800-tallet var det vel stort sett vestkanten som ble prioritert m.t.p. parker. Brorparten av parkanlegga fra tidlig tid ligger jo nettopp i vest.

Er du sikker på at du ikke burde nyansere, event kutte nevnte innledningssetning? Den kan kanskje oppleves litt tendensiøs slik den står nå. Beste hilsen --Barbrobrud 27. mar 2008 kl. 14:53 (CET) som generelt syns arbeidet er kjempemessig. ;-)

Hei, du har et helt relevant spørsmål. Jeg mener det er grunnlag for å si noe om fordeling mellom øst og vest i introen (og i de historiske kapitlene i artikkelen), fordi parker er et attraktivt gode der fordelingen mellom det velstående vest og det tradisjonelt fattigere øst bryter mønsteret tydelig: Av cirka 25 parker over 10 mål i indre by ligger nesten 20 på østkanten. Det er mindre områder på østkanten som ikke har god parkdekning, som Grønland og Ekebergskrenten. Det er likevel i vest at det finnes store områder av den tette byen uten større parker. Og fordelingen har vært bevisst: Fra det å anlegge parker ble etablert som kommunalt ansvar cirka 1870 ble øst bevisst prioritert med begrunnelse at det var her de usunne boligene og de tette kvartalene uten andre grønne elementer lå. I vest hadde man mer lys i leilighetene, nesten ikke bakgårder, byvillaer med hager, flere alléer og bygårder med forhager.

Å si at Spikersuppa ligger på vestkanten bryter med fast skikk og bruk for orientering i Oslo. Karl Johans gate ligger i sentrum, og min omtale av øst – vest gjelder ikke sentrum, men indre by utenfor sentrum. St. Hanshaugen var den første store parken utenfor sentrum. Fra 1870 til 1900 kom Stensparken i vest – hvilke andre parker av nevneverdig størrelse? Både Uranienborgparken og Frognerparken kom på 1900-tallet. Så jeg hevder du tar helt feil når det gjelder 1800-tallet. I Røhnes tid som bygartner (1916-1948) med prioritering av boligstrøkene ble det anlagt mange parker – flest i øst så vidt jeg kan se. Og flere av dem fikk en utforming med høy kvalitet, i formal stil eller funksjonalistisk stil. En ny god periode på 1990-tallet og 2000-tallet har gitt noen oppgraderinger fra lite brukte tomter til parker i vest (typen Ankerhagen og Tinker’n), men det er samlet sett mindre enn resultatene av Handlingsprogrammet indre øst (Klosterenga, Middelalderparken, Sommerfrydhagen m.fl.).

Du sier at parkene i øst er sletter som ikke oppfattes som parker og er lite brukt. Å omtale Birkelunden, Bjølsenparken eller Kampen park på den måten blir helt feil. Både parkmessig opparbeidelse og bruk er slik man forventer av fine parker i en tett by. At det også finnes grønne lunger med mindre parkmessig utstyr som Torshovdalen, Myraløkka, Middelalderparken, Vålerenga park og Tøyenparken er et gode synes jeg, de inviterer til fysisk utfoldelse og det trengs også.

Vi er som du skjønner uenig om saken, og jeg holder på at det for det første er verdt å nevne i introen det faktum at parkdekningen bryter med det vanlige mønsteret at godene hoper seg i vest, og for det andre at det må være greit å omtale østkanten under ett der. Helge Høifødt 29. mar 2008 kl. 09:40 (CET)

Takk for grundig svar. To ting: a) Du skriver at jeg sier: "parkene i øst er sletter som ikke oppfattes som parker og er lite brukt" og at jeg omtaler "Birkelunden, Bjølsenparken eller Kampen park på den måten" (underforstått som grønne sletter). Det var kanskje en litt vel forenkla gjengivelse. Det jeg skrev var at "parkene på Østkanten bærer i større grad preg av å være ei grønn slette eller noe i den retning, og dermed lettere å få omregulert, da de ikke er tilrettelagt slik at folk opplever friarealene som reelle parker, og tar dem i bruk." Og Birkelunden, Bjølsenparken eller Kampen park nevner jeg ikke. b) ser at vi har ulik definisjon av hvor skille går mellom øst <-> vest. Jeg er oppvokst med Akersælva som skille. Ser man historisk på dette med øst/vest, var faktisk Bjørvika skillet. Den gamle hovedstaden, Oslo, lå på østsida, den nye, Christiania, på vestsida. Det tradisjonelle Akersælva-delet (østsida og vestsida av ælva) blir da en forlenging av 1624-delet. I artikkelen Østkant og vestkant i Oslo er Uelands gate satt opp som skille. Dette med øst<->vest er kanskje en av de størrelsene som endrer seg i tid, rom og kontekst, og bør kanskje defineres i den enkelte sammenheng for å unngå misforståelser. Alt godt fra --Barbrobrud 30. mar 2008 kl. 20:06 (CEST)

Takk for svar. Skillet øst-vest kan betraktes på flere måter, og bruksmåten øst og vest for ælva er jo utbredt. I artikkelen om østkant og vestkant har jeg brukt historikernes skille, som er Uelands gate, se kilder i den artikkelen, særlig Oslo bys historie. Språk og andre faktorer som definerer øst-vest-skillet tilier at det er riktig å sette skillet slik. Da er det også slik at noen fine parker blir liggende på østkanten, bl.a. Bjølsenparken (ser at jeg tolket deg lite velvillig i forrige replikk). Ellers er det jo stadig fint å følge opprullingen av Ekebergskrenten og tilgrensende områder i Gamlebyen - veldig bra at wikipedia blir sterk på lokalområder på den måten også! Helge Høifødt 30. mar 2008 kl. 20:25 (CEST)

Spørsmål ifm oversettelse[rediger kilde]

Etter en pause er jeg igang igjen med oversettelse. Denne setningen:

«Christiania vokste raskere enn de fleste større byer i Europa på 1870- og 90-tallet.»

-betyr det 1870 til 1890 eller er det 1870-årene og 1890-årene...? Bør kanskje inn en referanse på det også, var vel flere andre europeiske byer som vokste solid da... Hva med en omformulering; I likhet med mange andre europeiske byer vokste Christiania raskt i perioden 1870-90. mvh - Ulf Larsen 9. apr 2008 kl. 16:39 (CEST)

Hei, flott å se at oversettelsen går fremover. Jan Eivind Myhre sier i bind 3 av Oslo bys historie s. 205: «...kan Christianias tredobling i folketall mellom 1855 og 1880 ved første øyekast virke gåtefull. Det var få byer som kunne konkurrere. Ingen europeiske byer passerte Christiania i folketall i perioden 1850-1880. Norges hovedstad passerte på sin side blant andre 18 russiske og 17 tyske byer.» Og om 1890-tallet på side 360: «Folketallet ved utgangen av 1888 var 138 000. Herfra svingte befolkningskurven oppover igjen, og stadig brattere. Kristianias folketall truet med å nå igjen Stockholms. I 1890-årene vokset byen dobbelt så hurtig som København.» Byen lå helt i toppen i befolkningsvekst i Europa. Jeg har endret teksten etter din innvending slik at den nå er mer presis, men beholdt poenget med Europatoppen, og lagt inn referanse til Myhre. Helge Høifødt 9. apr 2008 kl. 22:15 (CEST)

Den er god. Ser ellers ut som jeg har fått kontakt med en patent korrekturleser på enwiki, han har ryddet i min haltende engelsk, så det kommer forhåpentligvis i havn etterhvert. mvh - Ulf Larsen 9. apr 2008 kl. 23:09 (CEST)

Kart - massive feil[rediger kilde]

Går ikke stort sett alle kartlenkene i artikkelen feil (altså i tabellene i Parker_i_Oslo#Oversikt)? Jeg har nå tatt 10 stikkprøver, og alle unntatt én var feil. Kartlenkene gikk riktignok til parker i Oslo, men konsekvent til feil park. Dette bør det helt klart rettes opp i.

En annen ting, når jeg først er inne på kartlenkene: Burde man ikke heller bruke malen {{koor}} til å angi plasseringen, slik at brukerne selv kan velge karttjeneste? —Kjetil_r 19. mai 2009 kl. 02:22 (CEST)[svar]

Det virker som om mange av lenkene er et hakk for langt nede. Botanisk hage lenker til Frognerparken, Torshavparken til Botanisk hage osv. Wikijens 19. mai 2009 kl. 10:36 (CEST)[svar]

Ja, de er systamatisk forskjøvet. Dette ble testet skikkelig under konkurransen ved årsskiftet 2007-8, og jeg har ingen forklaring på feilen. En løsning er å ta koordinatene fra enkeltartikkelen på hver park og erstatte med, en annen er å flytte lenkene (tok meg under 10 min. for tabellen sentrum nettopp). Jeg får ikke gjoirt mer i dag, og det er fint hvis andre har lyst til å rette opp i tabellen indre by og tekstboksene sammen med tabellene, for denne feilen er jo ganske lei. Helge Høifødt 19. mai 2009 kl. 15:36 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Parker i Oslo. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. jul. 2017 kl. 10:34 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Parker i Oslo. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20070927185020/http://www.ilatrappen.no/imggal/AlexKpl.jpg til http://www.ilatrappen.no/imggal/AlexKpl.jpg

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. jul. 2017 kl. 01:12 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 4 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Parker i Oslo. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. aug. 2017 kl. 00:02 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Parker i Oslo. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20131221201523/http://fagus.no/publikasjoner/2011/hverdagen-bytraer-i-oslo til http://fagus.no/publikasjoner/2011/hverdagen-bytraer-i-oslo

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 27. okt. 2017 kl. 03:47 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Parker i Oslo. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20131221010159/http://www.forskning.no/artikler/2010/oktober/268334 til http://www.forskning.no/artikler/2010/oktober/268334

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. jul. 2018 kl. 12:51 (CEST)[svar]

Koordinater[rediger kilde]

Det er flere av parkene i oversikten her som mangler koordinater i denne oversikten, men som har koordinater i sine egne artikler. Jeg prøvde å legge dem til nå, ved å kopiere koordinatene fra de individuelle artiklene over i tabellen i denne artikkelen, men da jeg lagret så ble de borte. Jeg forstår ikke hvordan dette gjøres, kan noen hjelpe meg? Trengs fordi jeg ønsker å få opp et kart med alle parkene i Oslo markert. Takk! :)

forteller (diskusjon) 20. jul. 2020 kl. 18:38 (CEST)[svar]

Kart over parkene i Oslo kan du også få opp ved å bruke en av kartlenkene øverst i kategorien. --Avilena (diskusjon) 20. jul. 2020 kl. 18:51 (CEST)[svar]

Tusen takk! Det var til god hjelp! Men vet du hvorfor noen av parkene vises flere ganger på kartet? De står bare én gang på kategori-siden, men noen kommer altså to ganger på kartet. Uansett: koordinatene må jo inn her i denne listen også, så nå prøvde jeg igjen :) --forteller (diskusjon) 24. jul. 2020 kl. 01:36 (CEST)[svar]

Hvorfor kommer enkelte av parkene to ganger? - Jeg vil anta at det skyldes at de har koordinater i koord malen, samt gjennom kartet i infoboksen. Det er et dilemma her, for for hvis koord malen i artikkelen blir borte, forsvinner koordinatene øverst i høyre hjørne, sammen med det «(kart)» som åpner et kart. Dette kunne godt vært laget av kartet i infoboksen, men så lenge det er en stor mengde koord maler i artiklene vil det ikke fungere som ønsket.
Koordinatene må inn i listen over parker: - Jeg ser du har lagt inn koordinatene som ren tekst. Da oppnår du ikke det som de andre koordinatene har, hvilket bl.a. innebærer at du kan klikke på dem og komme til kartsider. For å få til det, må du benytte koord malen, på tilsvarende vis som de allerede eksisterende koordinatene i tabellen.
Jeg så for Sagene kirkepark, at en bruker på OpenStreetMap med samme brukernavn som du bruker her, så jeg antar det høyst sannsynligvis er deg, hadde redigert omrisset av parken som en way. Der kunne du også ha lagt inn en tag som kobler den til våre artikler. Det gjør du på følgende vis. I artikkelen om parken finner du i venstremargen en lenke som heter Wikidata-element nede blant verktøy. Hvis du klikker på den kommer du til Wikidata. Der står en identitet for parken i parentes. Den består av en bokstav Q og en serie tall. Dette kan du legge inn som en ny tag i OpenStreetMap. Taggen i OSM heter wikidata og skal ha den verdien som starter med Q. Det er dårlig med oppdateringer fra OSM for tiden, men etterhvert vil omrisset dukke opp i kartet i infoboksen, slik det finnes i Bjerkedalen park. Haros (diskusjon) 24. jul. 2020 kl. 02:25 (CEST)[svar]

Tusen takk, Haros. Det der Q-greiene var artig, jeg prøver å huske å legge det til i OSM framover nå. Ellers: 1. Det forklarer kanskje hvorfor noen dukker opp to ganger, men noen parker kommer tom. tre ganger på kartet! :) 2. Ja, det er jo dette jeg trenger hjelp med. Jeg har prøvd så godt jeg kan nå å følge malen, men får bare feilmelding. Jeg forstår ikke. Derfor legger jeg inn som ren tekst, og håper noen andre er snille nok til å konvertere for meg :) --forteller (diskusjon) 16. aug. 2020 kl. 22:46 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Parker i Oslo. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. mar. 2021 kl. 16:51 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Parker i Oslo. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 14. mai 2023 kl. 22:06 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Parker i Oslo. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20170606184744/http://groruddalen.no/nyheter/kultur/na-har-stovner-fatt-sin-park/19.22993 til http://groruddalen.no/nyheter/kultur/na-har-stovner-fatt-sin-park/19.22993

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 16. jul. 2023 kl. 05:59 (CEST)[svar]