Diskusjon:Arbeiderpartiet/Arkiv1

Historie-tung

Denne artikkelen er litt vel tung på historiebiten slik den er nå, iallefall etter min oppfatning. Kan godt legge inn et avsnitt om kritikk av partiet (og det sier jeg selv om jeg støtter partiet) for å utdype informasjonen noe. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Eidala (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg mener ikke så mye om artikkelen, men kan det være en ide å trekke ut mesteparten av historiedelen til en egen artikkel, f.eks Det norske Arbeiderpartis historie? Blue Elf 31. mar 2008 kl. 13:57 (CEST)

Fjernet ledere

En anonym bruker var inne og fjernet lederne av partiet (se her). Kan en admin fixe opp dette igjen? (Jeg gjorde en ubetydelig endring etter dette, så den kan bare endres tilbake den også) OPus- (mld, film) 31. aug 2005 kl.13:01 (UTC)

Presens/Preteritum

Jeg var i ferd med å gjøre noen språkendringer her, men så ble jeg litt i tvil om hva jeg skulle gjøre. Det er nemlig en salig blanding av presens og preteritum her. Jeg synes det i historiske artikler er best å skrive i fortid, men vil ikke gjøre om dersom det er andre som har sterkere mening om saken enn meg. Floyd 3. okt 2006 kl. 10:33 (UTC)

Jeg mener vi konsekvent må luke ut presensformene i historisk-biografiske seksjoner, for de kan ikke kombineres med preteritumsform. Jeg gjorde det nettopp i artikkelen om Sverre Riisnæs hvor teksten var en inkonsekvent blanding av nåtidsform og fortid. __meco 3. okt 2006 kl. 10:37 (UTC)

OK, jeg er enig. Da setter jeg i gang her. Så får de som eventuelt skulle "føle seg støtt" av mine handlinger ta det opp her. Floyd 3. okt 2006 kl. 10:39 (UTC)

Skrevetr av Jens?

Denne artikkelen er jo skrevet som en skryte artikkel av AP. Det trengs en seksjon med kritikk av AP slik som SV og Frp har. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 83.108.230.147 (diskusjon · bidrag) 19 aug 2007 kl. 14:40 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Og hvem skrev dette innlegget? --Frodese 19. aug 2007 kl. 13:00 (CEST)

Siv Jensen? Det er helt ubetydelig, det som teller er at denne artikkelen er som bestilt av Ap'ene. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 83.108.230.147 (diskusjon · bidrag) 18 aug 2007 kl. 18:45 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Ingenting hindrer deg i å legge inn en seksjon med kritikk. Bare sørg for at det er godt underbygget med (nøytrale)tredjepartsreferanser. nsaa 19. aug 2007 kl. 17:32 (CEST)

Her kommer du kommer med påstand om bestilte artikler uten å dokumentere dette og uten å foreslå endringer på oppslagsordet. Kanskje det ikke er noe å kritisere Arbeiderpartet for? Kanskje dette ikke er skrevet enda. Hvem vet? Ettersom WP er skrevet av brukerne er det opp til deg og alle andre som skriver norsk hva som står her, selv om en og annen retningslinje gjelder. Forøvrig tiltres siste innlegg. --Frodese 19. aug 2007 kl. 20:56 (CEST)

Kan jo skrive litt om LO blandingsen. Når det var kritikk over at LO og arbeiderpartiet hadde for tette bånd og sånn. Eller når de kjøpte den der strandtomten i Oslo. Enig at det trengs mer kritikk i artikkelen. Både positiv og negativ kritikk. Gjerne mer av partiets politiske standpunkt? Det hadde forresten vært interessant å vite hvilken forskjellige selskap arbeiderpartiet har aksjemajoritet i. Li 13. feb 2008 kl. 03:45 (CET)

Fylkesvalghistorikk

Står fuylkesvalghistorikk, men fylkestinget ble først direktevalgt i 1975, så hvor er disse tallene fra? Er det kommunevalget? eller er de konstruert på basis av det indirekte valgte fylkestinget som var før 1975? Mvh Røed (d · en) 22. des 2007 kl. 14:29 (CET)

Kritikkseksjonen

Jeg synes det er bra at det er kommet inn stoff som forteller om kritikk, men jeg stusser litt når det som er nevnt gjelder en sak som egentlig er en parantes i partiets historie, og som dessuten i større grad gjelder et lokallag. Arbeiderpartiet har fått mye annen kritikk når det gjelder partiets innvandringspolitikk, ikke minst da Grete Faremo var justisminister. Jeg synes det encyclopedisk sett er vel så interessant å se på kritikken av partiet som maktarrogant (den hønsvaldske parlamentarisme, utnevning av partifolk i sentrale statlige stillinger m.m.), samrøre med overvåkningstjenesten, sniksosialisering/reguleringspolitikken, industriskandalene, samarbeidet med LO, historien som revolusjonært parti (som blant annet var sentralt da Christopher Hornsrud ble statsminister i 1928. Floyd 10. apr 2008 kl. 03:43 (CEST)

Tja, saken med Hansen er vel omtrent på nivå med saken med Christoffersen i Bergen, som jo er omtalt i Fremskrittspartiet#Innvandring (noe jeg også skrev i redigeringskommentaren). Se også Diskusjon:Fremskrittspartiet#Kritikk-seksjonen_-_to_underavsnitt. --Kjetil_r 10. apr 2008 kl. 10:59 (CEST)

Jeg hadde ikke sett den, men synes det samme gjelder der. Felles for begge sakene er at de handler mer om enkeltpersoner med mer perifere posisjoner i partiene, enn om partiets politikk som sådan. Floyd 10. apr 2008 kl. 12:52 (CEST)

Enig med Floyd. Denne seksjonen inneholder definitivt mye unødvendig enkelthendelser og generelt pjatt som ikke hører hjemme i en leksikalsk artikkel. Det virker som noen har bestemt seg for at man må skrive noe kritisk, selv om det er fullstendig uinteressant i den store sammenhengen (jeg har ikke sett på andre partier til sammenlikning nå). Populisme- og innvandringsseksjonene ser jeg som direkte irrelevante. Sistnevnte ville være en parentes selv i en artikkel om Drammen Arbeiderparti. Maktarrogansedelen er dog bedre, selv om kanskje ingen partier har vært noe bedre eller verre enn andre når det gjelder utnevnelsen av partifeller til viktige posisjoner (dog har Arbeiderpartiet vært mer i posisjon). Lysbryter 11. apr 2008 kl. 14:48 (CEST)

Ap har uten tvil blitt kritisert for maktarroganse flere ganger i over lang tid, men populisme og innvandringsmostand hører ikke hjemme i kritikken. --Ezzex 10. jun 2008 kl. 14:19 (CEST)

Jeg har selv skrevet mye av det som står om maktarroganse her, men jeg ser hvor problematisk det er med egne kritikkseksjoner når den blir brukt på en snever måte. Skal man ta for seg populisme, som i Norge og på Wikipedia har fått en veldig snever og negativ definisjon, må man ta utgangspunkt i debatten i Arbeiderpartiet etter Stortingsvalget i 1961. Da tapte partiet flertallet på Stortinget, noe som førte til at svært mange sentrale politikere i partiet ønsket at Ap skulle gi fra seg stortingsflertallet. Mange av dem som var uenig i at regjeringsmakten ble beholdt har i forskjellige bøker og publikasjoner gitt uttrykk for at partiet i det neste tiåret ble offer for en kortsiktig populistisk politikk fremfor den langsiktige politikken som hadde blitt ført i de første tiårene etter krigen. For meg blir det meningsløst at man i en Wikipedia-artikkel skal dvele med småsaker som i det lange løp vil bli en parantes i partiets historie. Selv om artiklene blir til underveis, er det viktig at man har litt historisk perspektiv på det som legges inn. Floyd 10. jun 2008 kl. 14:44 (CEST)

Bruker:Fmellem

De omfattende slettingene til Fmellem er tilbakestilt. Han begrunner slettingene med at informasjonen var uleksikalt, men det vil nok være uenighet om dette. Den kritikk av partiet som nevnes under hovedkapitel "Kritikk" omfatter Drammen-saken og krangelen mellom Stein Erik Hagen og statsministeren. Selv om sakene kanskje ikke vil stå igjen i historien som de mest sentrale kapitler i partiets historie, så føles det feil å godta en sletting av såpass store tekstbidrag nå. Dersom Fmellem ønsker, kan han kontakte meg på bjoertvedt@yahoo.com. Mvh Bjoertvedt 10. jun 2008 kl. 01:20 (CEST)

For det første er kritikken omfattende i volum, og dessuten nokså tilfeldig valgt. For det andre omhandler den i stor grad en lokal sak. For det tredje er den dårlig formulert og for det fjerde er ikke artiklene om de øvrige partiene utstyrt med en slik tilfeldig sammensatt og til dels usaklig kritikk.

Det er ingen dårlig idé å utstyre alle disse artiklene med de historisk sett viktigste innvendingene mot partienes tradisjon og politikk - men da bør det i så fall gjøres med en høyere kvalitet enn hva som er gjort her.

Som medlem av dette aktuelle partiet bør det neppe være jeg som både sletter og skriver en alternativ kritikk. Min sletting er derimot helt på sin plass.

Jeg ser at noe av det slettede materialet er gjenopprettet. Vel - se på kvaliteten og viktigheten av det som står. Jeg slettet IKKE det som står om maktarroganse. Dette kan det nok også være delte meninger om, men det er i det minste en sentral kritikk av partiet, som dessuten er vedvarende over lang tid - i motsetning til dette populismetøvet og den saken fra Drammen det har vært referert til.

Mvh Fmellem 10. jun 2008 kl. 13:59 (CEST)

Det er da mange artikler om partier og politiske figurer som har fått en kritikk-seksjon med tilfeldig sammenrasket kritikk, se for eksempel Hege Storhaug og Frp. Selv synes jeg gjerne slike seksjoner kan fjernes eller skrives kraftig om, men han kameraten Ezzex ser ut til å være en stor fan av kritikk-seksjoner og protesterer heftig når noen vil gjøre noe med dem.

Når det gjelder det faktisk innholdet av kritikk-seksjonen er det like rimelig å kritisere DnA for populisme som det er å kritisere Frp og Storhaug. Litt rask googling og søking i avisarkiver gjør at man finner store mengder angrep fra Høyre-politikere på DnA for populisme (lovnader om å øse skattebetalernes penger ukritisk inn i helsevesenet ser ut til å være en gjenganger). Hvis man skal la politiske motstandere slippe til orde i artiklene om Storhaug og Frp må man selvsagt la politiske motstandere slippe til i artikkelen om DnA også. --Kjetil_r 10. jun 2008 kl. 14:43 (CEST)

kritikk: innvanding og populisme ??

sier meg enig i at maktarroganse har vært en gjentagende kritikk mot Ap i flere år, men at partiet også har fått mye kritikk for innvandingsmotstand og populisme kan jeg ikke si meg enig i. Det er vel heller det motsatte som er tilfellet--Ezzex 10. jun 2008 kl. 01:49 (CEST)

1903 og 1906

Av brødteksten fremgår det at Aps første stortingsrepresentanter jkom inn i 1903, men statistikken lenger nede har 1906 som startår. Jeg tror jeg vet forklaringen (nemlig alle på en nær av dem i 1903 stod på Venstres liste og at statistikk fort 1903 blir vanskelig), men er ikke sikkjer. Uansett ført det ofres noen ord på denne diskrepansen, evt i fotnote. Ctande 11. okt 2008 kl. 05:00 (CEST)

• Forholdet er motsatt av det du sier. Kun en, Adam Egede-Nissen, sto på Venstres liste. Jeg tror forklaringen er at SSBs statistikk over stortingsvalg begynner i 1906, da man begynte med flertallsvalg i enmannskretser. 129.240.145.49 8. mai 2012 kl. 21:09 (CEST)

Partisekretærer - to for mange

Vår liste over partisekretærer stemmer ikke overens med SNL. Jeg tar derfor ut Einar Gerhardsen 1936–1939 og Ole Øisang 1939–1945. Hvis de skal inn igjen bør man finne en referanse å vise til. --Kjetil_r 5. nov 2009 kl. 20:48 (CET)

Kritikkavsnitt

Her er kritikkavsnittet fra artikkelen. Om noe kan flettes inn andre plasser, kan det taes herfra, viss ikke kan det slettes. 3s 31. des 2009 kl. 11:12 (CET)

==Kritikk== {{kritikk-seksjon}} ===Maktarroganse=== Arbeiderpartiet har gjennom store deler av etterkrigstiden sittet med regjeringsmakt. I de første 16 årene etter andre verdenskrig satt partiet også med stortingsflertallet alene. Dette har bidratt til at politiske motstandere ved flere anledninger har ment at partiet har vært maktarrogant. Da [[Stortinget]] behandlet den såkalte ''Cuba-saken'' i 1959, som omhandlet våpenleveranser til land i borgerkrig, ble det fremmet mistillitsforslag mot regjeringen. Det var i denne debatten [[Nils Hønsvald]] som Arbeiderpartiets gruppefører sa: «Det vil neppe noen gang hende at noen representant for Arbeiderpartiet stemmer for et borgerlig mistillitsforslag rettet mot sitt eget partis regjering. Hvis Arbeiderpartiet av en eller annen grunn ønsker regjeringsskifte eller endring i Regjeringens sammensetning, fremmes dette ønske på annen måtte enn ved åpent mistillitsvotum i Stortinget.» De borgerlige partiene reagerte skarpt mot «den hønsvaldske parlamentarisme» og mente at Arbeiderpartiet følte seg hevet over Stortinget. <ref>Furre, Berge: ''Norsk historie 1905-1990'', side 274</ref> Når Ap har vært i regjeringsposisjon har partiet dessuten fått skarp kritikk for å utnevne partimedlemmer i sentrale statlige stillinger. Ikke minst har dette vært et stridstema under utnevnelser av kringkastingssjefer. Fra [[1948]]-[[2001]] var samtlige kringkastingssjefer tidligere Arbeiderparti-politikere. <ref>Slagstad, Rune: ''De nasjonale strateger'', side 431-435</ref> ===Populisme=== Venstres parlamentariske leder [[Trine Skei Grande]],<ref>«Populisten Giske forskrevet seg». ''Stavanger Aftenblad'' Aftenbladet 10.06.2005</ref> Høyres [[Torbjørn Røe Isaksen]]<ref>«Pyramidespillet». ''Dagbladet'' 17.12.2004</ref> og ''[[Bergens Tidende]]'' på lederplass har anklaget Arbeiderpartiet for populisme.<ref>«Ap-populisme». ''Bergens Tidende'' Morgen 14.02.2003</ref> I 2007 gikk næringslivsmannen [[Stein Erik Hagen]] hardt ut mot partiledelsen og linjen partiet hadde lagt seg på. Hagen påstod at han «ikke lenger kjente igjen det gamle norske Arbeiderpartiet. Det partiet som bygget opp samfunnet, det samfunnsbærende partiet til Gerhardsen og Bratteli som støttet opp om industribygging», og mente at dagens Ap var preget av [[janteloven]] og drev med «kortsiktig populisme bygget på misunnelse».<ref>{{Kilde www |url=http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article1279645.ece?jgo=c_current&WT.svl=article_title |tittel=- Børsene kan falle 30 prosent |besøksdato=10. april 2008 |utgiver=Dagens Næringsliv | dato=29. desember 2007}}</ref>

1927–1935 Krisetid og ny politikk

Jeg la til Frisch som innflytelsesrik i denne prosessen. Helge Nordvik skrev en lengre artikkel om dette i 1977. Det med 5-årsplanens innflytelse er nok noe utdatert og historikere vil nok i dag vektlegge Frisch i langt større grad (f.eks Slagstad i de Nasjonale Strateger). Ole Colbjørnsen benevnes og han forkastet Marxismen og 5-årsplanen på tross av at han jobbet med den.

Det er mulig at jeg på sikt kommer til å forbedre dette med krisetid og Aps tilsvar (med referanser). 84.215.125.59 6. jan 2010 kl. 18:45 (CET)

Marcus Thrane

Dette er FOR dårlig! Arbeiderbevegelsens historie uten å _nevne_ Marcus Thrane eller _noen_ av de andre grunnleggerne! Er dette et forsøk på å tåkelegge eller??? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 84.215.32.86 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Og begynn faen ikke med noe teit argumentasjon for hvorfor man ikke skal nevne dem her det blir FOR teit!

Wikipedia er en wiki, hvilket betyr at hvem som helst kan redigere innholdet, så legg til selv det du mener mangler. Haakon K 24. des 2010 kl. 01:48 (CET)

Denne artikkelen omhandler da heller ikke arbeiderbevegelsens historie: Historieseksjonen starter med det norske Arbeiderpartis etablering. Marcus Thrane hadde meg bekjent ingen kontakt med Ap. (Da Ap ble stiftet, var han vel i USA, hvor han døde tre år senere.) Utvid heller artikkelen Arbeiderbevegelsen i Norge med en historieseksjon – arbeiderbevegelsen er mer enn ett enkelt sosialdemokratisk parti, selv i Norge! — the Sidhekin (d) 25. des 2010 kl. 17:54 (CET)

HERVERK

Noen har begått herverk på siden. Ber moderatorer ordne opp.

Fikset av Blue Elf, etter ett minutt (hver gang)... Bjoertvedt (diskusjon) 4. nov. 2013 kl. 00:51 (CET)