Direkte demokrati i Estland
Estland er et representativt demokrati med enkelte direktedemokratiske innslag.
Grunnloven av 1920[rediger | rediger kilde]
Grunnloven av 1920 ga innbyggere initiativrett til lovendringer gjennom å samle 25 000 underskrifter. Det samme antallet underskrifter kunne også blokkere et lovforslag fra parlamentet og legge det ut til folkeavstemning. Alle grunnlovsendringer måtte vedtas gjennom folkeavstemning.
Grunnloven av 1992[rediger | rediger kilde]
Den estiske grunnloven fra 1992 legger stor vekt på den representative delen av demokratiet, men gir nasjonalforsamlingen muligheter til å legge ut lovforslag eller andre vedtak ut til folkeavstemning. Grunnloven gir heller ikke rom for innbyggerinitiativer. Grunnloven gir også føringer for hvilke saker som ikke kan avgjøres gjennom folkeavstemning: Budsjetter, skatt, internasjonale avtaler, forsvaret og unntakstilstander kan ikke avgjøres gjennom folkeavstemninger.
Grunnlovsendringer som omfatter endringer i kapittelet om nasjonal selvstendighet og kapittelet om endringer i grunnloven kan bare vedtas gjennom folkeavstemninger. Andre grunnlovsendringer kan avgjøres ved folkeavstemning eller av nasjonalforsamlingen.
Folkeavstemninger[rediger | rediger kilde]
- Hovedartikkel: Folkeavstemninger i Estland
Grunnlovsendringer 1932-1933[rediger | rediger kilde]
Tre folkeavstemninger ble avholdt i 1932-1933 i kjølvannet av en politisk krise i det estiske parlamentet og den globale økonomiske krisen. De tre avstemningene gikk hovedsakelig ut på det samme: Gi statsoverhodet lovgivende makt, og fjerne denne retten fra parlamentet. Forskjellene mellom forslagene var i hovedsak minimale. De to første folkeavstemningene ble lagt ut av parlamentet, og ble stemt ned. Den tredje folkeavstemningen ble avholdt etter et innbyggerinitiativ fra krigsveteraner fra uavhengighetskrigen, og ble vedtatt.
| For | Mot | Valgdeltakelse | |
|---|---|---|---|
| Første avstemning (fra parlamentet) | 49,2 % | 50,8 % | 90,5 % (obligatorisk deltagelse) |
| Andre avstemning (fra parlamentet) | 32,7 % | 67,3 % | 66,5 % |
| Tredje avstemning (etter innbyggerinitiativ) | 72,7 % | 27,3 % | 77,9 % |
Etter sovjetunionens fall[rediger | rediger kilde]
Grunnloven ble vedtatt av folket gjennom en folkeavstemning 28. juni 1992, året etter Sovjetunionens fall. Grunnloven ble vedtatt ved 91,8 % av stemmene. Valgdteltagelsen var på 66,3 %. Utvalget som skrev utkastet til grunnloven bestod av 30 medlemmer fra Det øverste sovjet og 30 medlemmer fra den estiske kongress, en uoffisiell nasjonalforsamling valgt på eget initiativ av etniske estere.
I 2002 vedtok nasjonalforsamlingen å avholde en folkeavstemning om landet skulle bli medlem av Den europeiske union. Avstemningen ble avholdt 14. september 2003. 66,83 % av velgerne svarte ja til medlemskap, og valgdeltakelsen var på 64 %.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Estlands grunnlov
- Direct Democracy: country-report on Estonia – Jüri Ruus, Centre for Research on Direct Democracy
- EU Referendum 2003
- Estonia 1992
- Estonia and estonians av Toivo U. Raun