Deus ex machina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Deus ex machina [ˈdeːʊs ɛks ˈmakina] (latin: gud fra maskinen) betegner et fortellerteknisk grep der et usannsynlig, umotivert eller kunstig element i form av en figur, gjenstand eller begivenhet blir introdusert i en historie for å løse et problem eller en umulig situasjon.

Historisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Uttrykket ble først brukt av Horats i Ars Poetica (18 f.Kr.) der han instruerte poeten om aldri å ty til en deus ex machina – en gud fra maskinen. Horats viste til konvensjonene fra gresk tragedie, der en kran (mekhane) ble brukt til å senke skuespillere som spilte guder ned på scenen for å løse et problem eller en umulig situasjon.

Bruk av deus ex machina[rediger | rediger kilde]

Selv om det fortellertekniske grepet var sterkt kritisert av Horats og før ham av Aristoteles i Poetikken (335 f.Kr.), har historiefortellere gjennom alle tider brukt deus ex machina i alt fra romaner og noveller til teater, opera, tv, film og til og med reklame.

Teater[rediger | rediger kilde]

I Norge var Ludvig Holberg en flittig anvender av deus ex machina, for eksempel i Erasmus Montanus der Rasmus nektet at jorden var flat som en pannekake. Helt til femte akt da kongens løytnant entrer scenen og får Rasmus til å krype til korset og innrømme for alle at jorden er flat. Harmonien er gjenopprettet av øvrigheten.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

I romanen Fluenes herre av William Golding blir det brukt en deus ex machina da barna som er strandet på en øde øy blir reddet av en sjøkaptein.

Film[rediger | rediger kilde]

Iblant kan det usannsynlige med en deus ex machina også være et bevisst, absurd grep, som for eksempel i Profeten Brians liv og historie der hovedpersonen Brian blir reddet av et forbipasserende romskip.

TV[rediger | rediger kilde]

Innen TV finner man det mest kjente eksemplet på et deus ex machina-grep i TV-serien Dallas. I åpningen av niende sesong avdekkes det at en av hovedpersonene hadde drømt hele åttende sesong slik at skaperne av serien kunne vekke opp en annen av hovedpersonene fra de døde.

Reklame[rediger | rediger kilde]

I moderne tid er det likevel innen reklame man oftest møter en deus ex machina, da i form av for eksempel en autoritet innen et område som løfter inn et produkt som hjelper personer med en vanskelig situasjon som for eksempel en umulig flekk eller ising i tennene.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Deus ex machina blir ofte sett som et dårlig fortellerteknisk grep av kritikere fordi det minerer historiens interne logikk, selv om nettopp det iblant er et grep som er gjort med vilje.

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.