Det midtjyske bondeopprøret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Det midtjyske bondeopprøretJylland i Danmark i 1313 var en av de første konsekvensene etter den varme perioden i middelalderens slutt som begynte ved århundreskiftet inn i 1300-tallet med kjøligere og mindre forutsigbart vær. Samtidig hadde den danske kongen Erik Menved innledet en aggressiv utenrikspolitikk med krigstog mot de nordtyske fyrstene og de frie byene samt innblanding i den svenske innbyrdelseskrigen.

Krigsutgiftene måtte dekkes, dette var bare mulig gjennom tyngre beskatning og lån ved å pantsette len og landsdel. De krigsvante og trente leietroppene kostet så meget at det gikk på bekostning av den danske økonomien som ble hardere belastet enn tidligere. Under et felttog i Sverige hadde danskekongen samlet en stor hær deriblant 2 500 pansrede rytterne i året 1309. Men jordbruket i Danmark var hovedsaks basert på åkerbruk som er sårbart for endring i værmønstre og det varme været som hadde eksistert i hundrer av år, var avløst av kjøligere og mer uregelmessige vær.

Det verste kom i året 1311 med tørke og misvekst som rammet nesten hele landet i likhet med mesteparten av Vest-Europa. De tyske pansrede rytterne som hadde deltatt i felttoget inn i Sverige i 1309, krevde deres lønn fra kongen som var allerede i dyp gjeld. Erik Menved måtte reiste en ekstraordinær krigskatt som var akseptert på tingene av bøndene, men det var før det verste uåret i folks minne hadde blitt til.

Sakene ble ikke bedre av Erik Menveds neste handling som ledet til nye stridigheter på nordlige Tyskland, i 1311 hadde Rostock gjort opprør og allierte seg med andre byer Stralsund, Wismar og Greifswald. Han sendte en flåte av storskip som kogger og skip til støtte for Henrik av Mecklenburg som engasjerte de frie byene. I 1312 gjorde bøndene som var organiserte for landevernet av Sjælland, opprør ved et mytteri som straks ble slått ned av kongen. Mytteristene ble hengt ved København. Bøndene var kommet i misnøye med kongens kostbare og ærgjerrige ekspansjonspolitikken som truet Danmarks økonomi.

Etter uåret i 1311 ble bøndene i hele Midt-Jylland med unntak av Århus´s omegn enig etter samtaler under massemøtene om å nekte med å betale den ekstraordinære krigskatten. De fikk støtte fra stormennene i Jylland som hadde kommet i opposisjon mot danskekongen i Sverige to år før. Etter de kongelojale stormennene hadde forsøkt å kreve inn skatt gjorde bøndene opprør ved å tenne på vardene for samling av de væpnede bøndene for lokalforsvar.

I desember 1312 kapitulert Rostock for kongen og samtidig hadde fyrsten av Mecklenburg inntatt Wismar ved overgivelse, en ytterst blodig beleiringskrig ble avsluttet og Erik Menved kunne vende seg mot det midtjyske opprøret. Han sendte ut drosten, den øverste embetsmann i kongeriket, til Jylland med en sjællandsk hær.

Men drosten ble slått under et slag av bøndene ved Kolding i foråret 1313 som klart å stoppe og beseiret hæren som bestod av sjællandske riddere og leiesoldater. Nyhetene tvunget kongen til å slutte fred med den nye hertugen av Slesvig som gjorde krav på all krongods i Sønderjylland. Som gjengjeldelse gav den nye hertugen militær assistanse til Erik Menved med en hær som dro til Horsens. Erik Menved sluttet seg til hertugen i Horsens ved begynnelsen av juli 1313.

En meget stor hær fra Sønderjylland, Sjælland og Skåne var samlet i Horsens, men det kom ikke til mer strid for ved 28. august 1313 hadde anførerne for bondeopprøret innsett det nytteløse med videre motstand mot en så sterk overmakt. De måtte undertegnet betingelsesløst et dokument der de forliket seg med kongen i Viborg landstinget. Uten vold var opprøret knust, men kollektiv straff ble innført med en jordskatt mot bøndene i første omgang.

For disses regning måtte de få bygget ferdig Bygholm festning ved byen Horsens og oppføre tre andre borganlegger, en borg var bygget i Viborg på neset mellom Nørre- og Søndresø, Kalø festning og Ulstrup festning ved Limfjorden.

Disse fire såkalte tvangsborger forverret Danmarks økonomi med ekstrautgiftene som bøndene ikke hadde vært i stand til å betale på vegne av danskekongen. Disse borgene var ment som et maktinstrument med bruk av maktmidler for streng kontroll over omstridige landsområder, tildels mot den lokale befolkningen som måtte betale skatt og andre avgifter til lensherren eller borgerherren som stolte på egne soldatene plassert på disse borgene.

I 1314 ble oppgjøret etter det midtjyske bondeopprøret avsluttet med en dom mot 21 navngitte jyske stormenn, riddere og bønder som anklages for anstiftelse av opprøret i 1313 og for deltagelse i mytteriet på felttoget inn i Sverige i 1309. Disse ble dømt til døden for sammensvergelse mot kongen som begynte å bli mistenksomt mot de danske stormennene som gradvis hadde sett seg lei på hans politikk. Av de 21 dødsdømte var 12 henrettet til slutt.

Men domstolen som hadde funnet sted på Viborg landsting, fant fram bevis som avslørte en konspirasjon mot Erik Menved ledet av hertug Christoffer, kongens yngre bror.

Utfallet av Viborg landstinget i året 1314 ble en borgerkrig mellom kongen og hertugen. Hertug Christoffer måtte i landsflyktighet på nordlige Tyskland der han fant støtte av flere nordtyske fyrstene som hadde sett seg lei på den danske ekspansjonspolitikken.

I 1316 angrepe en stor dansk flåte på 45 store kogger og 100 mindre skip havnebyen Stralsund, men ble stoppet og slått tilbake av forsvarerne i byen. Nederlaget satt et sluttstrek på Erik Menveds nordtyske politikk, de fleste nordtyske fyrstene brøt med danskene og gav hertug Christoffer den nødvendige støtte for et angrep mot danskekongen.

I 1317 sluttet krigen mellom Danmark og de nordtyske havnebyene, som senere skulle bli et fellesforbund i nær ettertid, etter seks år. Men Christoffer sammen med de danske opprørerne hadde startet en borgerkrig som ikke sluttet før Erik Menveds død i november 1319.

Uåret i 1311 var bare begynnelsen på ulykkene for de danske bøndene som befant seg i krig, under større byrder enn før og misvekst år etter år som ført til hungersnød. Bondepprøret hadde bare innledet et mørkt kapittel i Danmarkshistorien med den kongeløse tiden som skulle bli sluttsresultatet av Erik Menveds politikk.

Kilder[rediger | rediger kilde]