Den uendelige historien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den uendelige historien
orig. Die uendliche Geschichte
Den uendelige historien
Den magiske medaljongen

Nasjonalitet Tyskland
Språk Engelsk
Sjanger Fantasy - Eventyr

Regissør Wolfgang Petersen
Produsent Bernd Eichinger
Bernd Schaffers
Dieter Geissler
Manus Wolfgang Petersen
Herman Weigel

Medvirkende Noah Hathaway
Barret Oliver
Tami Stronach
Moses Gunn
Thomas Hill
Alan Oppenheimer

Musikk Klaus Doldinger
Giorgio Moroder
Sjeffotograf Jost Vacano
Klipp Jane Seitz

Utgitt 6. april 1984 (Vest-Tyskland)
20. juli 1984 (USA)
25. april 1985 (Norge)

Lengde 102 min
Aldersgrense 12 år (1984)
Budsjett $27 millioner
Totalomsetning $100 millioner
Oppfølger Den uendelige historien II

Den uendelige historien (originaltittel: Die unendliche Geschichte) er en engelskspråklig tysk fantasy- og eventyrfilm fra 1984 regissert av Wolfgang Petersen. Manus er basert på Michael Endes roman med samme navn, fra 1979. De ledende rollene spilles av Barret Oliver, Noah Hathaway og Tami Stronach. Filmens tittelmelodi, «NeverEnding Story», fremføres av den britiske popartisten Limahl.

Den uendelige historien ble godt mottatt av kritikerne og ble en stor publikumssuksess. Den ble på 1980-tallet regnet som den største internasjonale suksessen for tysk film.[1]

Den fikk to oppfølgere: Den uendelige historien II (1990) og The NeverEnding Story III (1994). Begge fikk hard medfart av kritikerne og oppnådde ikke samme popularitet som den første filmen.

Handling[rediger | rediger kilde]

Bastian er en skolegutt som ofte mobbes på skolen. Store deler av hans fritid bedriver han til å drømme seg bort i diverse eventyrbøker. En dag klarer han å unnslippe plageåndene ved å søke tilflukt i en bokhandel drevet av den mystiske Koreander. Koreander vil ha ham ut, men når Bastian forteller om alle bøkene han har hjemme, begynner Koreander å like ham. Når Bastian begynner å spørre om en spesiell bok han ser Koreander sitter med, får han beskjed om at denne boken ikke er som andre bøker. Han forteller at når man leser vanlige bøker drømmer en seg bort, men i denne boken blir man virkelig dratt inn i historien og man tar selv del i handlingen som en karakter i historien. Da telefonen ringer i bokhandelen benytter Bastian sjansen til å stjele boka. Da han ankommer skolen er timen begynt for lengst og han finner seg til ro på skolens loft og begynner å lese i boken om den endeløse historien.

Bastian blir omsider tatt med inn i en fantasiverden kalt Fantasia. Han gjør sin entre inn i den akkurat i det kjempen Rock Biter er på vei til slottet for å søke hjelp om hvordan man skal stoppe en mørk kraft som kalles tilintetgjørelsen som truer med å utslette hele landet om den ikke stoppes. Når han ankommer slottet viser det seg at den unge dronningen er syk og ikke kan hjelpe. Håpet finnes imidlertid i en modig kriger ved navn Atreju. Og når han kommer viser det seg at han bare er en gutt, men det gjør ham ikke mindre betydningsfull. Man må stole på denne Atreju og om han ikke lykkes vil den unge dronningen dø – og verden med henne. Et annet sted i Fantasia begynner en mørk skapningen sitt oppdrag for å stoppe Atreju. Bastian blir sugd inn i historien og plutselig er han selv med å påvirke Fantasia skjebne på sitt helt eget vis.

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Mye av filmen ble innspilt i Bavaria Filmstudio.

Anmelderne

Filmen ble godt mottatt av kritikerne, noe som gjenspeiles i at den har fått 86% på Rotten Tomatoes (2012).[2] Den amerikanske filmanmelderen Roger Ebert gav den 3 av 4 stjerner.[3]

Anmelderne i VG og Dagbladet gav den terningkast fire.[4]

Publikum

Filmen innbrakte $100 millioner på verdensbasis, hvorav $20 millioner i USA. Produksjonskostnadene er estimert til $27 millioner[5]

Priser

Filmen vant en Saturn Award i klassen beste unge skuespiller (Noah Hathaway). Den ble i tillegg tildelt en Bavarian Film Award, en German Film Award og en Golden Screen.[6]

Rollebesetning[rediger | rediger kilde]

Musikk[rediger | rediger kilde]

Filmens tittelsang het The NeverEnding Story og ble fremført av den britiske pop-sangeren Limahl. Sangen ble meget populær og skulle bli hans største hit i karrieren.[7] Sangen ble komponert av Giorgio Moroder og skrevet av Keith Forsey.

Sangen havnet på førsteplass i Norge og Sverige, nr. 2 i Tyskland, Østerrike og Italia og nr. 4 i Storbritannia. Den havnet i tillegg på på 6-plass på US Billboard Adult Contemporary chart.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten morgen – Kan Hollywood utkonkurreres av München? (9.5.1985, s.6)
  2. ^ Rotten Tomatoes
  3. ^ Ebert, Roger
  4. ^ Filmfront
  5. ^ IMDb business
  6. ^ IMDb awards
  7. ^ The 80s Empire – Limahl
  8. ^ Lyricsfreak – Limahl

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nett-TV[rediger | rediger kilde]