Den skotsk-norske krigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den skotsk-norske krigen
Konflikt: Den skotsk-norske krigen
Dato 12611264
Sted Skottland
Resultat
Fredsavtalen i Peth.
Parter
Royal Standard of Norway.svg Norge Flag of Scotland.svg Skottland
Kommandanter
Håkon Håkonsen Aleksander III
Styrker
Ukjent Ukjent
Tap
Ukjent Ukjent

Den skotsk-norske krigen (1261–1264) var et resultat av at den norske suvereniteten over Hebridene hadde blitt prøvd å bli kjøpt opp av den skotske kongen Alexander II siden 1240-tallet, men den norske kongen Håkon Håkonsen nektet dette, og Alexander prøvde å invadere Hebridene med skip. Han mislyktes med dette, fordi han døde av sykdom før han kom til Hebridene. Hans sønn Alexander III tok over tronen og erklærte krig mot Norge i 1261.

Krigen og slaget ved Largs[rediger | rediger kilde]

Håkon svarte med å samle en flåte med over 120 skip i juli 1263 for å beskytte de Ytre Hebrider. Håkon stoppet på Isle of Arran hvor han forberedte seg på slaget ved Largs. Håkon angrep før planlagt, men dette viste seg å være en feil, fordi høststormene kom tidligere dette året og flåten fikk store skader. Håkon returnerte for å reparere skipene, men angrep Largs i oktober 1263. De norske soldatene ble angrepet av skotske buemenn da de ankom stranden, men de presset seg framover og Alexander IIIs styrker presset mot nordmennene. Slaget endte uavgjort, og Håkon spurte for en midlertidig fred for å hente de døde. Alexander innfridde dette. Håkon reiste tilbake til Orknøyene hvor han døde i desember.

Etter hans død skjedde det ikke mye bortsett fra at Alexander okkuperte Hebridene, men Magnus Lagabøte fikk Alexander til å kjøpe Hebridene og Man for 4 000 mark og måtte betale 100 mark hvert år på ubestemt tid. Dette skjedde ved fredssamtalen i Perth. Grunnen var at Magnus ville styrke det norske rike innad, og at krig på de britiske øyer ble for kostbart. Krigen endte uavgjort.