Slaget ved Largs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Largs Pencil monument til minne om slaget ved Largs, utsikt til øyene Cumbrae og med Isle of Arran bakgrunnen.
Loch Long.

Slaget ved Largs var et slag utkjempet mellom Norge og Skottland nær dagens by Largs i North Ayrshire i Skottland 2. oktober 1263. De norske styrkene ble ledet av kong Håkon Håkonsson og de skotske styrkene av kong Aleksander III. Ingen av partene gikk seirende ut av slaget.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Kongeriket Súðreyjar som bestod av Indre Hebridene, Ytre Hebridene og Kintyre, og kongeriket Man hadde siden 1100 vært under norsk suzerenitet. Siden 1240-tallet forsøkte kong Aleksander II å kjøpe øyene fra den norske kongen Håkon Håkonsson, men ble hver gang avvist. Aleksanders etterføger Aleksander III fortsatte de skotske fremstøtene, men ble på nytt avvist av Håkon Håkonsson.

Sommeren 1262 utførte skotske styrker under ledelse av jarlen av Ross plyndringer mot Isle of Skye. Denne nyheten sammen med rapporter om at den skotske kongen hadde planer om å erobre alle de norske øyene utenfor Skottland nådde Håkon Håkonsson. Håkonsson reagerte ved å samle en stor flåte, ifølge islandske sagaer «den største flåte som noensinne har forlatt Norge». Flåten seilte fra Bergen i juli 1263. Håkon Håkonssons samlet sin flåte med styrkene til kong Magnus av Man og kong Dougal av Súðreyjar på Hebridene. Historikere har beregnet flåten til rundt 120 skip med et mannskap på mellom 12 000 og 20 000 menn.

Flåten dro samlet til Isle of Arran i Firth of Clyde hvor han ble møtt av utsendinger fra den skotske kongen som ønsket fredssamtaler. Samtalene trakk ut i tid uten å at de ledet fram til en fredsavtale, og til slutt avsluttet Håkon Håkonsson forhandlingene. Deretter sendte han kong Magnus av Man og kong Dougal av Súðreyjar med 40 skip opp Loch Long og inn til Loch Lomond for å plyndre.

Slaget[rediger | rediger kilde]

Den norske flåten ble overrasket av storm. Fem langskip og en kogge ble drevet i land av stormen og beskutt av prosjektiler av et lite antall skotter. Dagen etter ble de norske styrkene møtt av skotske styrker, 500 riddere og et stort antall fotsoldater. Sagaen forteller at den skotske styrken var ti ganger større enn den norske, noe som betyr at det totalt var 8 000 skotske soldater. Håkon Håkonsson ble fraktet i sikkerhet til sitt eget skip. De skotske styrkene rykket raskt frem og de norske styrkene trakk seg hurtig tilbake, med den konsekvens at enkelte båter sank på grunn av for mange ombord. Håkon Håkonsson ble forhindret i å sende forsterkninger til land på grunn av stormen, med unntak av et skip. Slaget utviklet seg senere til et langdistanseslag med bruk av pil og bue og kasting av stein. Til slutt trakk de skotske styrkene seg tilbake og deretter trakk de norske landstyrkene seg tilbake til hovedflåten.

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Vikingskip

Etter få dager seilte den norske flåten ut av Firth of Clyde. Vinteren nærmet seg, provianten var begrenset og skottene hadde en stor styrke intakt på land. Den norske flåten seilte nordover, mens Magnus og Dougal dro hjem til sine egne. Håkon Håkonsson dro til Orknøyene for å overvintre, mens brorparten av flåten seilte hjem til Norge. Slaget ved Largs ble ikke et knusende nederlag for Håkonsson, men han hadde heller ikke klart å vinne en avgjørende seier over Skottland før vinteren, noe som var avgjørende for at Norge skulle kunne befeste sin posisjon i området. Spørsmålet var nå om han skulle gjøre et nytt forsøk våren 1264. Men under sitt opphold på Orknøyene ble Håkon Håkonsson syk og døde 15. desember 1263 i KirkwallOrknøyene. Året etter invaderte kong Aleksander Hebridene. I 1265 førte forhandlinger mellom skottene og den nye norske kongen Magnus Lagabøte til at Norge frasa seg suzereniteten over Súðreyjar og Man for en engangssum på 4000 mark og 100 mark i en evigvarende årlig livrente. Dette ble bekreftet i Perthtraktaten som ble signert i 1266. Norge beholdt kontrollen over Orknøyene og Shetland.