Den mirakuløse pesthelbredelse i 1522
Den mirakuløse pesthelbredelsen i 1522 er ifølge en lokal romersk katolsk overlevering av en hendelse i Roma i dagene frem til den 20. august 1522 da den nådde sitt høydepunkt i Peterskirken i Roma.
Beskrivelse[rediger | rediger kilde]
Krusifikset ble venerert som undergjørende av troende i Roma etter en helt ødeleggende brann i San Marcello al Corso 23. mai 1519; krusifikset var da den eneste religiøse gjenstand som kom fra den helt intakt.[1]
Da den store pesten vendte tilbake til Roma forbød byens myndigheter prosesjoner for å forhindre folkeansamlinger og stanse smittespredning. Men mange troende trosset forbudet de foretok med kardinal Guillermo Raimundo de Vich y de Vallterra i ryggen en 16 dagers korsprosesjon fra kirken San Marcello al Corso, gjennom Romas gater, og til sist til Peterskirken. Det krusifikset de bar er det som senere er blitt oppbevart i Oratorio del Santissimo Crocifisso. Posesjonen startet den 4. august og varte til 20. august. Etter hvert som krusifikset ble båret gjennom et nabolag, ble befolkningen der helbredet fra byllepesten, og hvert nabolag ville derfor ha krusifikset hos seg så lenge som mulig. Da krusifikset ble båret inn i Peterskirken, heter det i denne lokale overleveringen, var hele Roma mirakuløst helbredet fra pesten,[2] og folkemengden ropte: Miracolo! Miracolo![3]
Krusifikset ble raskt gjenstand for en ivrig folkelig venerasjon.[4] Fire år etter, i 1526, ble Arciconfraternita del Santissimo Crocifisso in Urbe grunnlagt; dette var et brorskap som oppfordret til venerasjon av Det hellige kors av Jerusalem.[5]
Jubelårene[rediger | rediger kilde]
For å minnes dette påståtte mirakelet ble krusifiksprosesjonen gjentatt i de senere jubelårene, og navnet på de pavene som hadde utropt de respektive jubelårene ble påført på baksiden av trekrusifikset.
[rediger | rediger kilde]
Den 15. mars 2020 bad pave Frans foran trekrusifikset for at verden måtte bli skånet og den verdensomspennende koronaviruspandemien måtte ta slutt.[2] Han gjentok dette utenfor Peterskirken den 27. mars.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ [https://www.catholicnewsagency.com/news/miraculous-crucifix-moved-to-st-peters-square-for-pope-francis-urbi-et-orbi-blessing-54055 Catholic News Agency: Miraculous crucifix moved to St. Peter’s Square for Pope Francis' ‘Urbi et Orbi’ blessing, 25. mars 2020, lest 30. mars 2020
- ^ a b News.Va Pope Francis’ twin prayers for an “end to the pandemic”
- ^ «… fra le macerie rimase illesa una parete della chiesa, ove si venerava una imagine del ss. Crocifisso, innanzi al quale rimase sospesa ed ardente la lampada. Questo fatto commosse la pietà dei fedeli di Roma e specialmente de li più ferventi, i quali, ascrivendo ciò a miracolo, si raccolsero onde mantenere vivo il culto di quello divota imagine. Scoppiata poi nel 1522 una fiera epidemia in Roma, quei divoti si accinsero a promuovere delle solenni processioni in ciascuno dei rioni della città, portando la imagine del Crocifisso, alla quale s’accompagnò il cardinale titolare di s. Marcello... Narra il Bruzio che un numero grandissimo di fanciulli facea coda alla processione allorché da s. Marcello si condusse la prima volta nel Vaticano, tutti gridando ad alta voce misericordia! misericordia!»*M. Armellini: Le chiese di Roma dal secolo IV al XIX, Roma 1891, s. 257
- ^ Chiavoni 2011, s. 42
- ^ Negro 1995, s. 32
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Mariano Armellini: Le chiese di Roma dal secolo IV al XIX, Roma 1891, s. 257
- Il disegno di oratori romani: Rilievo e analisi di alcuni tra i più significativi oratori di Roma (italiensk). Roma: Gangemi. 2011. ISBN 978-88-492-6493-7.
- Angela Negro: Oratorio del Santissimo Crocifisso, Novembre 1995, Roma Sacra: guida alle chiese della città eterna, Roma, Cosmofilm, 4, s32–34 ISSN 1126-6546