Den gyldne bulle
Den gyldne bulle var en forordning som ble utgitt i 1356 av en tysk riksdag i Nürnberg under ledelse av Karl IV, keiser i det hellige romerske rike. Grunnen til at dokumentet ble kalt «den gyldne bulle», var at den ble forseglet med et segl av gull. Bullen var et viktig juridisk dokument, og kan nærmest anses som en grunnlov for keiserriket. Her blir det slått fast hvordan valget av nye keisere til riket skulle foregå.
Bullen slår fast at hver nye keiser skal velges av sju kurfyrster, altså valgfyrster. Disse fyrstene var erkebiskopene av Mainz, Köln og Trier, pfalzgreven ved Rhinen, hertugen av Sachsen, markgreven av Brandenburg og kongen av Böhmen. Disse fyrstene oppnådde også fullstendig rettslig immunitet innenfor sine territorier; områdene skulle i stor grad bli styrt lokalt med liten grad av sentralstyre.
