Den franske konsesjon i Shanghai

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et tsjekkoslovakisk kart over Shanghai fra 1930, med den franske konsesjon inntegnet
Blanding av gammelt og nytt i den tidligere franske konsesjon

Den franske konsesjon i Shanghai (kinesisk: 上海法租界; pinyin: Shànghǎi Fǎ Zūjiè, fransk: La concession française de Shanghai) var et franskkontrollert område i det sentrale Shanghai mellom 1849 til 1946.

Den 6. april 1849 utvirket den franske konsul i Shanghai, Charles de Montigny, en konsesjon og proklamasjon fra den kinesiske daotai (en lokalmyndighet, dao, sammenlignbart med guvernør) Lin Gui som definerte franske borgeres bosettingssone i byen.

Hus i det gamle konsesjonsområdet

Den tettbygde delen av dette området lå nord for den såkalte Kineserbyen, og var ellers avgrenset i øst av elven Huangpu og i nord av kanalen Yangqingbang langs sørgrensen til den britiske konsesjon. Dimensjonene på 66 hektar var blant de mer beskjedne av de utenlandske konsesjoner i byen (den britiskdominerte internasjonale bosetning var på 199 ha). I dag ligger dette franske området innen det moderne bydistriktet Huangpu.

Selv om konsesjonen begynte som et område for franskmenn, tiltrakk det seg raskt folk fra an rekke andre land.

I 1920-årene, etter at konsesjonen var blitt utvidet vestover, begynte britiske og amerikanske forretningsfolk som arbeidet i den internasjonale sonen (Shanghai International Settlement) å bygge seg mer rommelige residenser i den nye delen av franske konsesjon. Man kan fremdeles se noen spor av dette engelskspråklige nærvær i American College-bygningen i Rue de Pétain (nå Hengshan Lu) og Community Church like i nærheten.

Shanghai fikk en kraftig tilflytting av russiske immigranter i kjølvannet av den russiske revolusjon. Dette økte den russiske befolkning i den franske konsesjon fra 41 i 1915 til 7000. Dette talle økte ytterligere til 8260 i 1934 med den japanske okkupasjon av Mandsjuria. To russisk-ortodokse kirkebygg er fremdeles å se i området. Det russiske nærvær var særlig påtagelig langs avenue Joffre.

Den kinesiske befolkning i området økte kraftig under Taipingopprøret, og var kommet opp i 500.000 rett før utbruddet av den annen sino-japanske krig. Under annen verdenskrig nøyde japanerne seg til å begynne med med å okkupere de kinesiske deler av byen, og lot de utenlandske områdene i fred. Da steg antall kinesere i den franske konsesjon til 825.342.

Konsesjonen opphørte etter avtale mellom Frankrike og Republikken Kina den 1. mars 1946.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Maybon, Ch. B (1929) Histoire de la Concession Française de Changhai, Paris: Librairie Plon
  • Cady, J. F. (1942) "The Beginnings of French Imperialism in the Pacific Orient", The Journal of Modern History, Vol. 14, No. 1 (Mar., 1942), pp. 71–87

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Le Paris de l'Orient – Présence française à Shanghai, 1849-1946