Delirious?

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Delirious? (spørsmålstegnet er en del av navnet) er et band fra Littlehampton, England. Slo igjennom i 1997 med albumet King Of Fools, da både selve albumet og flere av singlene var inne på de offisielle britiske hitlistene. Har også de seneste årene blitt svært populære i Tyskland.

Delirious? har vært et av de mest populære kristne bandene siden starten på 1990-tallet. Sangene de spiller blir spilt i kirker verden over, og platene deres er solgt i flere millioner eksemplarer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Cutting Edge[rediger | rediger kilde]

Det hele startet i 1992, da bandet spilte på et månedlig arrangement i hjembyen deres, Littlehampton. Etter hvert ble både arrangementet og bandet mer og mer populært, og det ble gitt ut to plater med låter som bandet hadde laget. Cutting Edge 1&2 og Cutting Edge 3&4 inneholdt en ny form for lovsang, mer moderne enn det meste som var blitt skrevet frem til da. I Could Sing Of Your Love Forever og I`m Not Ashamed er sanger som blir spilt i kristne band den dag idag. Men selv om bandet kjapt ble populært i England, var det først da vokalisten Martin Smith og bassisten Jon Thatcher var involvert i en alvorlig bilulykke, og Smith ble liggende på sykehus i flere uker, at de fikk tenkt seg om og valgte å spille i bandet på fulltid, nå under navnet Delirious?.

I 1996 kom livealbumet Live & In The Can ut, med 7 låter live, i tillegg til en rekke "spontaneous parts", med utdrag fra forskjellige konserter.

King Of Fools[rediger | rediger kilde]

I 1997 ga de ut King Of Fools, et album som ble vel mottatt både i kristne kretser og på engelske hitlister. De ble omtalt som "Englands best bevarte hemmelighet innen pop-musikk", og i løpet av året hadde de spilt for hundretusener av mennesker, blant annet på Wembley Stadium. Albumet inneholdt sanger som History Maker, Deeper og What a Friend I`ve Found.

Tidlig 1998 kom både livealbumet d:Tour 1997 Live, en livekonsert fra Southampton, i tillegg til A View From The Terraces, en VHS som fulgte bandet gjennom 1997.

Mezzamorphis og Glo[rediger | rediger kilde]

I 1999 kom Mezzamorphis, et mer rockepreget album, i motsetning til deres tidligere utgivelser som hadde vært preget av lovsang. Selv med låter som Bliss, Heaven og Kiss Your Feet, førte det "sekulære stempelet" til at albumet fikk en blandet mottakelse blant annet i USA, der mange mente at Delirious? hadde mistet fokuset de hadde hatt. Blant annet fikk setningen "...she`s as pretty as hell..." mange til å se rødt. Bandet svarte med å gi ut Glo året etter, et lovsangspreget album. Fantastiske lmelodier og ærlige tekster førte til at albumet ble hyllet av de fleste som hørte det, og sanger som My Glorious og Investigate er fortsatt enormt populære.

Samme år ga bandet også ut deres andre VHS; Promod:e, som inneholst en del av musikkvideoene de hadde laget.

Audio Lessonover og World Service[rediger | rediger kilde]

Imens Glo tok verden med storm, arbeidet bandet med et nytt album. Sensommeren 2001 kom det ut, og mottakelsen av Audio Lessonover var blandet. Det var mer rockepreget enn noen gang, og bandet hadde beveget seg inn i en stil de svært lite hadde vært innom tidligere. Selv om mange likte det, var det også mange som mente at Delirious? burde holdt seg til det de var best til, nemlig banebrytende lovsangsmusikk. Selv med populære låter som Take Me Away og Fire ble Audio Lessonover (som faktisk er et anagram for "Radio One Loves Us") deres dårligste album, både salgs- og kritikkmessig.

Derfor var det ingen overraskelse at World Service var et album der bandet hadde nærmet seg "Cutting Edge-stilen". Albumet, som kom ut sent i 2003, ble kjapt populært, og låter som Rain Down og Every Little Thing ble mye spilt i mange hjem. Delirious? hadde igjen befestet seg som et av verdens aller beste kristne band.

I tillegg hadde fansen (og andre) fått muligheten til å høre bandet så godt som live, i form av dobbelt-CD`en Access:d, som inneholdt 25 sanger live. En fantastisk CD, som solgte unna på begge sider av atlanteren. Vi fikk også Archive:d, deres første DVD, som blant annet inneholdt de to tidligere utgitte VHS`ene.

The Mission Bell[rediger | rediger kilde]

The Mission Bell, utgitt november 2005, er deres hittil siste album. Det ble kjapt omtalt som deres kanskje mest ærlige album, og selv om det er relativt nyutgitt er det åpenbart at Now Is The Time, Miracle Maker og Take Off My Shoes er låter som kommer til å bli spilt mye i årene som kommer. The Mission Bell er allerede utnevnt til et av bandets aller beste album, kanskje det beste. Og hvordan fortsettelsen blir? Ingen vet, men likevel tyder lite på at bandet kommer til å gi seg med det første.

Besetning[rediger | rediger kilde]

  • Martin Smith, vokal
  • Stuart Garrard, gitar
  • Jonathan Thatcher, bass
  • Tim Jupp, keyboard
  • Steward Smith, trommer

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Cutting Edge 1&2 (1994, under navnet Cutting Edge)
  • Cutting Edge 3&4 (1995, under navnet Cutting Edge)
  • King Of Fools (1997)
  • Mezzamorphis (1999)
  • Glo (2000)
  • Audio Lessonover/Touch (2001)
  • World Service (2003)
  • The Mission Bell (2005)
  • Kingdom Of Comfort (2008)

Andre utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Live & In The Can (1996) Live-CD.
  • d:Tour 1997 Live (1998) Live-CD.
  • A View From The Terraces (1998) VHS.
  • Promod:e (2000) VHS.
  • Access:d (2002) Live-CD.
  • Archive:d (2002) DVD.
  • Unified:Praise (2004) Live-CD i samarbeid med Hillsong, Australia.
  • Now Is The Time – Live At Willow Creek, Chicago (2006) Live-CD/DVD


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]