Deepwater Horizon
Deepwater Horizon er eid av rederiet Transocean. Den ble levert i 2001 fra Hyundai-verftet i Ulsan i Sør-Korea, og sank i 2010.
Deepwater Horizon var en halvt nedsenkbar plattform for boringer på havdyp ned til 2 400 meters dybde.
Den var av design "Reading & Bates Falcon RBS-8D".[1]
Den var 121 meter lang og 78 meter bred. Plattformen hadde et boligkvarter med en kapasitet på 130 personer. Maksimum boredybde var 9100 meter.[2]
Innhold |
[rediger] Sertifisering
Deepwater Horizon var klassifisert hos American Bureau of shipping (ABS) og hadde bekvemmelighetsflagg i Marshalløyene. Maritimt regelverk tillater at plattformen er klasset i ett selskap, i dette tilfellet i ABS, og har andre spesifkke deler sertifisert av andre klasseselskaper. For Deepwater Horizon hadde Det Norske Veritas sertifisert i henholdt til reglene for ISM, MARPOL og ISPS, og videre styringssystemene som er knyttet til selskapet (Transocean), plattformen og prosedyrer knyttet til utblåsningsventiler (engelsk blow out preventer -BOP).[3]
[rediger] Dynamisk posisjonering
Plattformen hadde dynamisk posisjonering uten forankringsmuligheter levert av Kongsberg Maritime, med merkevaret Kongsberg Simrad SDP 32. Systemet var et DP-klasse 3 system.[4] Det tilsvarer ABS klassenotasjon DPS-3 eller DNV klassenotasjon AUTRO. Det vil et et redundant system der ingen enkelthendelse kan ta ut systemet. Det innebærer også to uavhengige maskinrom med en A-60 brannvegger mellom, uavhengige kabelføringer og uavhengige styringssystem. A-60 brannvegg innebærer at veggen minst skal tåle en hydrokarbonbrann på den ene siden av veggen i 60 minutter.
Den kunne operere med signifikant bølgehøyde på inntil 29 fot sammen med en bølgeperiode på 10 sekunder, vind på 30 m/s og strøm opp til 1,75 m/s. Den var videre dimensjonert for en signifikant bølgehøyde på inntil 41 fot sammen med en bølgeperiode på 15 sekunder, vind på 50 m/s og strøm opp til 1,75 m/s.[5]
Den var utstyrt med åtte maskiner (trustere) hver med 4,5 til 5,5 MW kapasitet. Det var to i hvert av de fire hjørnene.[6] Plattformen hadde seks separate og uavhengige maskinrom.[7]
Som referansesystem var det to hydrofonsystemer (av type Kongsberg Simrad HiPAP) og fire DPS-200 DGPSer (av type Kongsberg Seatex DGPS og Thales Multifix DGPS). Den hadde da seks ulike referansesystemer med to prinsipper (hydrofon og DGPS).
[rediger] Utblåsningen
Utdypende artikkel: Deepwater Horizon-utblåsningen
Den 20. april 2010 begynte plattformen å brenne etter en eksplosjon. 11 av mannskapet omkom. Etter 36 timer sank den.[8]
Den var da utleid til BP[9] frem til september 2013. Ulykken skedde på BPs Mississippi Canyon blokk 252, referert til som Macondo-prospektet, i den amerikanske sektoren av Mexicogolfen, om lag 66 kilometer utenfor kysten av Louisiana.[10][11]
[rediger] Referanser
- ^ http://www.deepwater.com/fw/main/Deepwater-Horizon-56C17.html?LayoutID=17
- ^ Transocean Deepwater Horizon specifications. Transocean. Besøkt 22. april 2010.
- ^ http://gcaptain.com/maritime/blog/deepwater-horizon-hearings-live/
- ^ http://www.dynamic-positioning.com/dp2000/power_foss.pdf
- ^ http://www.deepwater.com/fw/main/Deepwater-Horizon-56C17.html?LayoutID=17
- ^ http://www.dynamic-positioning.com/dp2000/power_foss.pdf
- ^ http://www.deepwater.com/fw/main/Deepwater-Horizon-56C17.html?LayoutID=17
- ^ Frykter miljøkatastrofe i Mexicogolfen Bergens Tidende
- ^ Tom Fowler. «Workers missing after Transocean offshore rig accident», Houston Chronicle, 2010-04-21. Besøkt 2010-04-21
- ^ BP confirms that Transocean Ltd issued the following statement today. BP (April 21, 2010). Besøkt April 21, 2010.
- ^ «Deepwater Horizon Still on Fire in GOM», Rigzone, 2010-04-21. Besøkt 2010-04-21
