De syv vise i bambuslunden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maleri av De syv vise i bambuslunden, fra Den lange korridor i Sommerpalasset i Beijing.

De syv vise i bambuslunden (kinesisk: 竹林七賢, pinyin: Zhúlín Qī Xián) var en gruppe kinesiske taoistiske Qingtan-vismenn, forfattere og musikere som fant hverandre under det blodige 200-tallet. Det er senere blitt fastslått gruppen er for det meste fiktiv som sammenslutning, selv om hver en av medlemmene nok er historiske. Det er sambandet mellom dem som er suspekt, likeså deler av deres biografier hva gjelder at de skulle ha vært tidligere embedsmenn.

De var taoister som følte seg truet da det klart konfucianske Jin-dynastiet kom til makt. Legenden vil at de syv ønsket å unnslippe hofflivets intriger og korrupsjon og innestengte atmosfære under de tre rikers tid. De fant sammen i en bambuslund nær Xi Kangs hus i Shanyang (nå i provinsen Henan) der de nøt det enkle landlige liv og hverandres selskap, og satte pris på øl, personlig frihet, spontanitet og naturen. Liu Ling, Ruan Ji, Ruan Xian, Xiang Xiu, Wang Rong og Shan Tao var de øvrige seks vismenn i gruppen. En annen knyttet til de syv er Rong Qiqi (榮啟期), som er en mytisk skikkelse, muligens basert på en historisk person som i virkeligheten levde langt tidligere.

Xi Kangs forakt for hofflivet førte til hans henrettelse etterhvert.

Legenden om de syv har vært et sentralt tema i mye kinesisk diktning, musikk og billedkunst. De fremstilles gjerne i et homoerotisk lys.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alexander Coburn Soper: «A New Chinese Tomb Discovery: The Earliest Representation of a Famous Literary Theme», i: Artibus Asiae, 1961
  • Ellen Johnston Laing: «Neo-Taoism and the 'Seven Sages of the Bamboo Grove' in Chinese Painting» i: Artibus Asiae, 1974