Ruan Ji

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ruan Ji
Minnestein over Ruan Ji i Nanjing.

Ruan Ji (kinesisk: 阮籍; født 210 i Kaifeng i Henan i Kina, død 263) var en kinesisk dikter fra Weidynastiet under De tre rikers tid i det gamle Kina. Han var en av representantene for den ukonvensjonelle levemåten som kjennetegnet qingtankulturen.

Etter Sima Yis statskupp måtte Ruan Ji flykte fra hovedstaden Luoyang. Ruan Ji var En av de syv vise i bambuslunden. Samme gruppe tilhørte også for eksempel Xi Kang. I motsetning til denne levde Ruan Ji lenge som eneboer. Han var dessuten en ivrig tilhenger av daoismen, som disippel av Wang Bi.

Ruan Jis dikt tar ofte opp temaene sorg og forgjengelighet. Han knyttes også til en guqin-melodi, Jiu Kuang (酒狂 «Fordrukken ekstase» eller «vingal») som skal være hans komposisjon.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Donald Holzman: Poetry and Politics: The Life and Works of Juan Chi A.D. 210-263, Cambridge Studies in Chinese History, Literature and Institutions, Cambridge University Press, Cambridge, 1976

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]