De pontinske øyer

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
De pontinske øyer

De pontinske øyer er en øygruppe i Tyrrenhavet utenfor vestkysten av Italia. Den største øyen Ponza har gitt navn til øygruppen. De andre øyene er Ventotene, Palmarola, Zannone, Santo Stefano og Gavi.

Øygruppen er dannet av vulkansk aktivitet og det har bodd mennesker der i tusenvis av år. Det er gjort arkeologiske funn fra neolittisk tid og frå bronsealderen. Øyene var bebodd av etruskere. Den tidligeste skriftlige kilden om øygruppen er fra da Den romerske republikken seiret over volskerene i 338 f.Kr..

Under regjeringstiden til Augustus ble folk oppmuntret til å bosette seg på øyene og folk reiste til Ponza og Ventotene. Romerene brukte disse to øyene som tilfluktssted og til å sette politiske motstanderer i eksil. Omtrent to tusen år senere ble øyene brukt til akkurat det samme av fascistregimet under Benito Mussolini.

De pontinske øyer ble forlatt i middelalderen på grunn av stadige plyndringstokt av sarasenere og sjørøvere. På 1700-tallet koloniserte Kongeriket Napoli øyene på nytt og senere ble de en del av Italia.

I dag gjør mange små vingårder, ville urter og blomster og avsidesliggende strender og grotter øyene til ein populær turistdestinasjon.


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 40°53′5″N 13°9′15″Ø