De fire bøker og fem klassikere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

De fire bøker og fem klassikere (klassisk kinesisk: 四書五經, forenklet kinesisk: 四书五经, pinyin: Sìshū Wŭjīng) er de autoritative skrifter for den kinesiske konfucianisme. De kalles også konfucianismens kanoniske skrifter. I det keiserlige Kina var de fire bøker og fem klassikere pliktstudium for de konfucianske lærde som ønsket å bli embedsmenn i regjeringsverket. Enhver politisk diskusjon hadde disse som referanseramme, og man kunne ikke bli mandarin og heller ikke høyere offiser uten å kjenne disse tekstene meget godt.

De fire bøker[rediger | rediger kilde]

De fire bøker er konfucianske klassiske tekster som filosofen Zhu Xi utvalgte under Song-dynastiet som en introduksjon til konfucianismen.

De fem klassikere[rediger | rediger kilde]

De fem klassikere er en corpus bestående av fem gamle kinesiske tekster brukt innen konfucianismen til studier. Ifølge tradisjonen ble de kompilert av Konfucius selv.

  • Yijing, Forandringenes bok (en beskrivelse av I Ging)
  • Shijing, Sangenes bok (en samling av gamle folkesanger)
  • Liji, Riteboken (om ritene som regulerte den sosiale og religiøse hverdag, forfedrekulten, omgangen med konge og øvrighet)
  • Shujing, Kunngjøringsboken (kommentert samling av lover og dekreter)
  • Chūn Qiū, Vår- og høstannalene (Staten Lus historiekrønike).