Dachs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dachs
Dachshund, kanindachshund, dvergdachshund, grevlinghund m.m.
Dachs
Hundetype Drivende hihund
Opprinnelse Tyskland Tyskland
Egenskaper Familie-, jakt- og vakthund
Forventet livsløp 10-14
Størrelse Liten (3–9 kg)
Passer for Erfarne, jegere
Anerkjennelser
FCI Gruppe 4, seksjon 1
AKC Sjekk!
CKC Sjekk!
KC Sjekk!
UKC Sjekk!
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Dachs (FCI #148) eller daks er en fellesbetegnelse som omfatter de tre størrelsesvariantene standard dachshund, dvergdachshund og kanindachshund, som hver igjen også finnes i tre ulike pelsvarianter. Altså totalt 9 raser .Dachs (av tysk = grevling) er også kjent som grevlinghund, pølsehund og ovnsrørhund, to sistnevnte et tilnavn den fikk på grunn av de korte beina og den lange ryggen. I Danmark heter de gravehund, som er en god beskrivelse på disse hundene.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Strihåret dachshund

Dachsens opprinnelse er fra Tyskland, og korthåret dachshund er trolig den eldste. Kynologene mener at opphavet stammer fra krysninger mellom en liten jurastøver (bruno de jura) og pinscher. Andre hevder at dacshen stammer helt tilbake ifra de kortbente lange hihundene som [[romerne]] tok med seg opp til den tyske delen av [[romerriket]]. Den korthårede dachshunden ga så i neste omgang opphav til de to andre pelsvariantene.

Langhåret dachshund, som altså er yngre enn den korthårede, ble typebestemt alt på 1600-tallet. Strihåret dachshund ble imidlertid først skapt i siste halvdel av 1800-tallet, og som sådan beskrevet første gang i 1879. Den skal ha et opphav gjennom krysninger mellom korthåret dachshund, schnauzer, Dandie Dinmont terrier og skotsk terrier. Fra disse tre variantene utgår så de to andre størrelsesvariantene, der kanindachshund ble skapt på begynnelsen av 1900-tallet og dvergdachshund først lenger inn i samme århundre. Den første raseklubben, Deutscher Teckel Club, ble dannet så tidlig som i 1888.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Man kan trygt hevde at dachser er store hunder i små kropper. Den kan kanskje karakteriseres som en hund med normal kropp og utrolig korte bein.

  • Standard dachshund er den største av dem. Den har en idealvekt på ca. 9 kg, og den skal ha et brystmål som er over 35 cm. Det er hunder helt opp til 13 kilo som har hevdet seg på utstillinger i Norge (spesielt blant korthåret), selv om idealet er rundt 9 kilo.
  • Dvergdachshund er den mellomste av dem. Den har ingen vektgrense, men skal ha et brystmål mellom 30–35 cm (målt i 15 måneders alderen).
  • Kanindachshund er den minste av dem. Den har heller ikke vektgrense, men brystmålet skal være mindre enn 30 cm (målt i 15-månedersalderen). Man kan også tydelig se at kanindachs er kortere i kroppen enn de to andre variantene.

Korthåret og langhåret dachs finnes i en rekke farger og kombinasjoner. De kan for eksempel være ensfarget røde, rødgule eller gule, med eller uten innslag av sorte stikkelhår. De kan også være tofarget dypsorte eller brune med rustbrune eller gule tegninger over øynene, på siden av snute og underleppe, på innsiden av ørene, på forbrystet, på inn- og baksiden av beina, på potene, rundt anus og til ca. 1/3–1/2 ut på undersiden av halen. Også flekket (tigret/stripet/merle) er tillatt, men da skal grunnfargen alltid være den mørkeste fargen (sort, rød eller grå). Det er ønskelig med uregelmessige grå eller beige innslag, men store fargeflak er uønsket. Verken den mørke eller den lyse fargen må dominere. Tigret skal være rød eller gul med mørkere striper.

Strihåret dachs skal være overveiende lys til mørk viltfarget, nærmest som fargen på tørt løv. Forøvrig gjelder det samme som ovenstående fargebeskrivelse for korthår og langhår.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Dachs er som navnet sier, opprinnelig avlet som jakthundgrevling og andre dyr som søker tilflukt i huler og ganger utgravd i bakken, for eksempel rødrev, hare og kanin. I så måte ble altså kanindachshund opprinnelig avlet for jakt på nettopp kanin. Dachshunder egner seg som hihund, drevhund og sporhund.

De er kjent for å varsle og vil derfor gjerne også utgjøre gode vakthunder. Foruten å være en god jakthund er rasen også en en habil familiehund som ofte er å se på hundeutstillinger.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Dachsen er liten av vekst, men robust, tøff og pågående som få. De er kjent for å kunne være strie å håndtere, selvstendige i sin væremåte og ofte dominante overfor andre hunder og dyr. Den langhårede varianten regnes gjerne som den beste familiehunden, mens den korthårede er en meget pågående egenrådig jakthund, uten at man kan slå fast noe slikt annet enn på et generelt grunnlag. Alle variantene trenger såvel fysiske som psykiske utfordringer for å trives godt. Ved hundeutstillinger er det i de fleste lender i Europa vanlig at hundeføreren kan åpenlyst bruke lokkemat i sin hånd for å kunne greie å føre denne egenrådige hunderasen. Lokkemat er i de fleste andre raser ulovlig å bruke på utstilling. Av samme årsak ser du sjelden dachs hevde seg i lydighetsringen.

Annet[rediger | rediger kilde]

Ryggen til en dachshund kan være utsatt for forkalkninger som kan gi kliniske symptomer på rygg, nakkesmerter og i verste fall prolaps. Ca 25 % av dachshundpopulasjonen har disse forkalkningene, men det er kun halvparten som gir lidelser. Innen avlsarbeidet i de skandinaviske raseklubbene for dachs må alle avlshunder ryggundersøkes jevnlig. Avlsnemdene i [[Skandinavia]] godkjenner avl med hunder med mindre folkalninger, og på den måten er problemet i Norge gradvis på vei ned iblant utstillingshundene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]