DS «St. Olaf»
| DS «St. Olaf» | |||
|---|---|---|---|
| Generell info | |||
| Skipstype | Hjuldamper | ||
| Bygget | 1851–52 | ||
| Flaggstat |  | ||
| Rederi | Interessentskabet på Bandaksvand (1852–1877) | ||
| Sjøsatt | 2. juni 1852 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 91 fot[1] | ||
| Bredde | 14 fot[1] | ||
| Dypgående | 7,5 fot[1] | ||
| Ytelse | 33 nhk[2] | ||
| Passasjerer | 50[2] | ||
| Lastekapasitet | 10 tonn[2] | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
DS «St. Olaf» er en hjuldamper bygget i 1851–52 av Marshall i North Shields, England for trafikk på «Vestvannene» (Bandak, Kviteseidvatnet og Flåvatn) i Skiensvassdraget. «St. Olaf» var det første dampskipet til å trafikkere disse innsjøene, og gikk i rute for Interessentskabet på Bandaksvand fra 1852 til 1876, da DS «Thelemarken» tok over ruta.
Mellom Dalen (Lastein) øverst i Bandak og Strengen nederst i Flåvatn ble steder som Lårdal (Triset), Bandaksli og Fjågesund betjent. Fra ca. 1862 også Kviteseid (Kyrkjebø), etter at trebrua ved sundet inn til Sundkilen (forløperen til Sundkil bru) fikk på plass en vippeinnretning på midten.
Historie[rediger | rediger kilde]
Mot slutten av 1840-årene begynte man å tenke på å sette igang dampbåttrafikk på Vestvannene, og spesielt etter at veien mellom Ulefoss og Strengen ble påbegynt i 1847 ble dette aktuelt. 7. juni 1851, en drøy måned etter at «Norsjøselskapet» ble stiftet, ble også et dampskipsselskap for trafikk på Vestvannene stiftet under navnet Interessentskabet på Bandaksvand. I oktober samme år ble et skip bestilt hos verftet Marshall i North Shields, England for 1600 pund. Skipet skulle være 100 fot langt, 15 fot bredt, og kunne frakte 50 passasjerer og 10 tonn last. Maskinen skulle yte 33 nhk.[2]
Skipet ble bygget i løpet av vinteren 1851–52, og i mars 1852 ankom det Skien i deler på et seilskip. Delene ble fraktet over land til Fjærestrand, hvor de ble lastet over på to store prammer og trukket over Norsjø av DS «Statsraad Stang» den 7. april. Fra Ulefoss ble de transportert langs den nye veien til Saltevje, litt nedstrøms for Strengen, hvor de ble klinket sammen, ledet av to engelskmenn fra verftet.[3]
2. juni 1852 ble skipet sjøsatt og døpt «St. Olaf». Etter sjøsettingen oppdaget man at skipet stakk noen fot dypere enn man hadde ventet, og man ble derfor nødt til å renske opp ytterligere mellom innsjøene før trafikken kunne starte.[4] Første tur i rute mellom Strengen og Dalen foregikk den 17. juli.[5] Den første sommeren gikk ruta fire ganger i uka.[4] Denne sommeren hadde skipet grunnstøttinger både i Fjågesundstraumen og Strauman, men uten noen personskader eller større materielle skader.[6]
I 1876 ble «St. Olaf» avløst av den propelldrevne DS «Thelemarken», og ble i 1877 satt i opplag. I 1880-årene ble den demontert og sendt i deler til Ulefoss for opphugging.[7] Skipet var dermed ute av trafikk lenge før Bandak–Norsjøkanalen ble åpnet i 1892.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Lorentzen, Hansen & Bratsberg 1985, s. 105.
- ^ a b c d Lorentzen, Hansen & Bratsberg 1985, s. 24.
- ^ Lorentzen, Hansen & Bratsberg 1985, s. 24–25.
- ^ a b Lorentzen, Hansen & Bratsberg 1985, s. 25–26.
- ^ «Skien, den 21de Juli». Morgenbladet. 207. 25. juli 1852. s. 2. «Dampskibet «St. Olaf» gjorde i Løverdags sin første Tur op igjennem Flaa-, Hvidesø- og Bandagsvandene lige op til Dahlen i øvre Thelemarken.»
- ^ «Hvideseid, den 31te Juli». Morgenbladet. 221. 8. august 1852. s. 2.
- ^ Lorentzen, Hansen & Bratsberg 1985, s. 28.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Lorentzen, Harald; Hansen, Thor; Bratsberg, Per Svein (1985). Rutebåtene på Telemark-kanalene. ISBN 82-991292-0-6.