Dåsettunet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sommerstua på Dåsettunet i Flesberg

Dåsettunet er et bygdetun i Flesberg, som omfatter tunet og husene omkring på den gamle gården Dåset, gnr. 35, bnr. 1. Sommerstid arrangeres «Dåsetsøndager», hvor det er oppvisninger i folkemusikk og folkedans og hvor lokale retter serveres. Veien til Dåsettunet er skiltet fra Flesberg sentrum ved kirken.

Historie[rediger | rediger kilde]

Man kjenner i liten grad til gårdens eldre historie, men gården ble trolig ryddet i vikingtiden. De eldste offisielle nedtegnelser er fra 1600-tallet. Lokalhistorikere tror eiendommen før dette kan ha tilhørt Prestegården, som tidligere hadde navnet Flesberg. Storfamilien på gården Flesberg benyttet Dåset som seter og utgangspunkt for sesongbetont setervirksomhet, jakt og fiske. Etter svartedauden (13471351) ble Dåset bortglemt og ingen på Prestegården gjorde krav på gården. Den ble i stedet underlagt gården Lande. I 1922 ble det slutt med fast husdyrhold.

Det som gjør stedet spesielt, er at så mange som 20 av de gamle bygningene er bevart i sitt opprinnelige miljø. Låven er fra 1500-tallet, mens de øvrige bygningene er fra 16001800-tallet. På det meste var det 23 bygninger på gården. Noen av husene ble flyttet til Lågdalsmuseet i Kongsberg. Dette gjelder en badstue, en låve og et kvernhus. De to sistnevnte ble flyttet tilbake i 1942.

Dåset blir bygdetun[rediger | rediger kilde]

1970-tallet begynte man å diskutere hvorvidt man skulle ha et bygdetun i Flesberg. I 1977 falt valget på Dåset, og kommunen fikk leieavtale på hus og tun. Avtalen går ut på at Flesberg kommune kan disponere gården mot at kommunen vedlikeholder bygningene. Etter dette har man fått utført mye restaurerings- og vedlikeholdsarbeid. Låven og badstuen blir flyttet tilbake til Dåset fra Lågdalsmuseet. Det er nå kun kvernhuset som står igjen på Lågdalsmuseet.

Bygningene[rediger | rediger kilde]

Dåsettunets bygninger er følgende:

  • Stue (hovedhus) (Eldste del fra 1691, utvidet ca. 1730 og 1797)
  • Loft (fra mellom 1650 og 1750)
  • Bu (fra mellom 1650 og 1750)
  • Kjellerbu (fra mellom 1650 og 1750)
  • Sommerstue (Trolig fra ca. 1650-1670
  • Kåmmår (do) (1858)
  • Vedskjul
  • Vognskjul
  • Smie
  • Badstue (fra mellom 1650 og 1750)
  • Grisestall (Flyttet fra Påls-Gjerde)


Andre hus som har stått på gården, men som nå er borte i sin opprinnelige form:

  • Vedskjul
  • Kølhus
  • Kvernus (se over)
  • Sag
  • Sommerfjøs
  • Utfjøs

I tillegg har det stått en hoppbakke her fra midten av 1900-tallet. Den er nå borte.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]